Lønnsulikhet og arbeidsmoral
Lønnsulikhet som oppleves som urettferdige svekker arbeidstageres motivasjon.
Den intense debatten om effekten av bonusordninger som har herjet i Dagens Næringsliv den siste tiden har ikke tatt opp et fundamentalt aspekt ved prestasjonsbaserte bonuser: de skaper ulikhet i lønn. Hva skjer med arbeidsmoralen til ansatte som opplever at bonusen de får utbetalt er lavere enn bonusen til kollegene?
Hadde prestasjonsbaserte bonusordninger blitt skrevet ut på blå resept ville helsemyndighetene forventet at denne typen bivirkninger var studert ved hjelp av randomiserte kontrollerte studier. Inntil nylig har slike studier vært mangelvare. Et imponerende felteksperiment gjennomført av Emily Breza, Supreet Kaur og Yogita Shamdasan har imidlertid endret på det.
I artikkelen «The Moral Effects of Pay Inequality», publisert i The Quarterly Journal of Economics, studeres arbeidsinnsatsen til om lag 300 sesongarbeidere som jobber fulltid i en måned. Arbeiderne er organisert i grupper på tre personer som utfører samme arbeidsoppgaver, men som ikke samarbeider. Det er to typer grupper: grupper hvor alle får samme lønn og grupper hvor lønnen varieres avhengig av hver arbeiders produktivitet. Dette gjør det mulig for forskerne å studere hvordan innsatsen til arbeiderne blir påvirket av om de får lavere eller høyere lønn enn andre i sin gruppe.
Resultatene er slående: å tjente mindre enn andre i sin gruppe er ødeleggende for arbeidsmoralen. For en gitt lønn var arbeidere som tjente mindre enn de andre i sin gruppe i gjennomsnitt 52 prosent mindre produktiv enn arbeidere som var i en gruppe hvor alle tjente det samme. De var også langt mer tilbøyelige til å ikke møte på jobb. Den demotiverende effekten av lønnsulikhet var størst når det var enten vanskelig for arbeiderne å observere produktiviteten til de andre i gruppen eller relativt små forskjeller i produktivitet som forårsaket lønnsulikheten. Dette tyder på at det var opplevelsen av at lønnsulikheten var urettferdig som svekket arbeidsmoralen.
Man kunne kanskje tro at lønnsulikhet hadde en positiv effekt for dem som tjente mer enn de andre i sin gruppe, men så var ikke tilfelle. Nettoeffekten av lønnsulikhet var derfor lavere produktivitet i gruppen som helhet. Dette resultatet kan forklare hvorfor mange arbeidsgivere velger å gi arbeidstagere som har samme arbeidsoppgaver den samme lønnen selv om de ikke er like produktive.
Et fascinerende eksperiment utført med Capuchin-aper tyder på at det å reagere negativt på urettferdig lønnsulikhet ikke er unikt for oss mennesker.
I eksperimentet får to aper en prestasjonsbasert bonus – en agurkbit – for å utføre en enkel oppgave (å gi en stein tilbake til forskeren). De er begge fornøyde med betalingen og er villige til å utføre oppgaven gang på gang. Så introduseres en urettferdig lønnsulikhet: den ene apen får en drue i betaling, mens den andre apen fremdeles bare får en agurkbit. Reaksjonen er umiddelbar – apen som får agurkbiten kaster den vekk og rister i buret – nå er lønnen helt uakseptabel!
De som tviler på om urettferdig ulikhet er demotiverende kan gjøre et lignende eksperiment i sommer. Alt du trenger er to barn og noen is. Slik går du frem: finn en oppgave som begge barna er villige til å gjøre for en is (for eksempel rydde rommet eller klippe plenen). Når de skal starte forteller du dem at du har bestemt at den ene av dem skal få TO is, mens det andre fremdeles bare skal få én is for å gjøre den samme oppgaven. Deretter er det bare å registrere reaksjonene.
Felteksperimentet beskrevet ovenfor fanger ikke opp en rekke, muligens positive, langsiktige effekter av prestasjonsbasert lønn. Likevel illustrerer eksperimentet en fundamental utfordring ved slike belønningssystemer: de skaper ulikheter i lønn og det er helt avgjørende for ansattes motivasjon at de lønnsulikhetene som oppstår oppleves som rettferdige.
Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv, 12. juli 2018.