Det vil si at de unge verken er i jobb, under utdanning eller mottar trygd. Tar du hensyn til at unge har et potensielt langt yrkesliv foran seg, er dette særlig negativt.
Professor Katrine V. Løken
Ledighetstrend må stoppes
Hvert år blir det færre unge i arbeidslivet. – Skal Norge opprettholde sysselsettingen på lengre sikt, må trenden stoppes, sier Katrine V. Løken, som deltar på NHOs årskonferanse tirsdag.
Politikere og samfunnet generelt diskuterer og gjennomfører mange tiltak i videregående skole for å redusere frafall og heve utdanning og inntekt senere i livet.
– Det er for sent, sier Katrine V. Løken.
Få dem i jobb
Professoren ved forskningssenteret FAIR ved Norges Handelshøyskole deltar denne uken på NHOs årskonferanse Verdien av arbeid (9. januar). Konferansen kan følges direkte.
Løken skal holde foredraget «De unge faller ut – slik får vi dem inn i jobb». Innlegget hennes bygger på en rapport hun har skrevet sammen med førsteamanuensis Manudeep Bhuller ved Universitetet i Oslo.
– For hvert år blir det færre unge i arbeidslivet. Dette er en negativ trend vi har sett de siste ti årene. Det er lavere sysselsetting og flere som er såkalt inaktive. Det vil si at de unge verken er i jobb, under utdanning eller mottar trygd. Tar du hensyn til at unge har et potensielt langt yrkesliv foran seg, er dette særlig negativt, sier Løken.
20 prosent lavere
I løpet av det siste tiåret er det cirka 20 prosent lavere sysselsetting for dem under 25 år.
– Vi har også sett en urovekkende 50 prosent økning i uføretrygd for de mellom 19 og 30 år de siste 10 årene.
Det er et stort potensial for å få flere i jobb, mener Løken, og sier følgende:
– Hvis staten Norge ikke gjør noe, og de negative trendene i sysselsettingen fortsetter, blir det fort store vanskeligheter å opprettholde dagens velferdssamfunn. Satsning både på langsiktige og kortsiktige tiltak er viktig.
Tiltak
På NHOs årskonferanse trekker hun frem følgende tre initiativ:
- Lavere arbeidsgiveravgift for bedrifter som ansetter unge arbeidstakere
- Jobbskattefradrag for lave lønninger
- Langsiktig satsning allerede i barnehagealder
– Vi skiller tiltak inn i lang og kort sikt. På lang sikt vil vi ha mulighet til å påvirke de yngste som vokser opp i dag, mens på kort sikt kan man direkte påvirke de som i dag er mellom 19-30 år.
Forskningen på tiltak i skolen viser at det ofte er vanskelig å påvirke individer så sent som på videregående skole.
I tidlig alder
– Forskningen er mye tydeligere på at vi burde satse enda tidligere, i barnehagen og tidlig skolealder. Et konkret forslag er derfor å øke satsningen på kvalitet i barnehagen. Barnehagelæreren er nøkkelen til å fange opp de som sliter tidlig. Ny lovende forskning peker på at mer opplæring i barnehagen i å forholde seg til hverandre, takle følelser og lære tålmodighet kan være viktig for senere skole og arbeidsliv, sier FAIR-professoren.
Dette kan derfor være et viktig tiltak for framtiden, mener forskerne, selv om en sysselsettingseffekt kun vil ses om mange år, når de små blir voksne.
På arbeidstakersiden kan en innføring av et jobbskattefradrag være en god idé.
– Jeg tror det vil kunne bedre insentivene for å jobbe for lavtlønnede. De blir mer motiverte, fordi de betaler mindre skatt.
Lære av svensk suksess
Ordningen er prøvd ut og viser seg å fungere i mange andre land, sier Løken. For eksempel i USA er det estimert at flere er i arbeid på grunn av jobbskattefradrag.
Under Reinfeldt-regjeringen, kuttet svenskene avgiften for de yngste arbeidstakere kraftig i to omganger. Dette var basert på ekstrem høy ungdomsledighet i Sverige.
Professor Katrine V. Løken
– Forholdene i Norge er naturligvis annerledes enn i USA. Vi har derfor sett nærmere på en SSB-rapport som simulerer effektene av jobbskattefradrag på sysselsetting i Norge. De finner noe økt sysselsetting, ganske små effekter, men kanskje det er akkurat nok til å demme opp for de negative trendene?
For arbeidsgiversiden foreslår Løken og Bhuller å innføre lavere satser på arbeidsgiveravgift for yngre arbeidstakere. De har sett nærmere hvordan statsminister Fredrik Reinfeldt prøvde å løse det enorme problemet i Sverige
Ekstrem ungdomsledighet
– Under Reinfeldt-regjeringen, kuttet svenskene avgiften for de yngste arbeidstakere kraftig i to omganger. Dette var basert på ekstrem høy ungdomsledighet i Sverige og en idé om at å få folk i arbeid var den viktigste politiske saken, sier Løken.
Den første evalueringen av reformene viste små til ingen effekter og førte til at ordningen ble fjernet av den nye regjeringen ledet av sosialdemokratene.
– Men en helt fersk forskningsstudie, med bedre metode og data, viser klare positive effekter på sysselsetting for de yngre, uten at det gikk på bekostning av de andre arbeidstakerne. Det ser derfor ut til at denne politikken var en suksess, avslutter Løken.
Katrine Løken får toppstipend
Professor Katrine V. Løken er tildelt ERC Starting Grant for prosjektet «Criminality, Victimization and Social Interactions». Fullt stipend gir over 14 millioner kroner.