Staten oppfordrer oss til å kjøpe jodtabletter, men svært få har gjort det. De koster 30 kroner stykket – tre ganger prisen i Finland.
Innlegget er skrevet av:
Myndighetene oppfordret i fjor innbyggerne å skaffe seg jodtabletter. Disse sørger for at skjoldbruskkjertelen mettes med naturlig jod, slik at den ikke vil ta opp radioaktivt jod i tilfelle utslipp ved en atomulykke. Dermed forebygges kreft i kjertelen.
Nå viser det seg at kun 8500 pakker er blitt solgt i hele Norge etter at tablettene kunne kjøpes uten resept fra 1. november. Det har ikke gått mer enn en måned siden tablettene kunne kjøpes reseptfritt, likevel uttrykker beredskapssjefen i Statens strålevern, Astrid Liland, bekymring over det lave antallet kjøpte tabletter. Hun understreker at det er viktig at folk tar innover seg anbefalingene om at man bør ha tablettene tilgjengelig hjemme.
En vare med for lavt forbruk (eller for høyt), fordi den enkelte under- (over-) vurderer nytten av varen for seg selv, betegnes av samfunnsøkonomer som et formyndergode. Typisk for formyndergoder er at informasjon om egenskaper eller konsekvenser av konsum av en vare ikke blir tatt på alvor.
I prinsippet kan en god informasjonskampanje gjøre nytten, men erfaringene viser at selv intense informasjonskampanjer ofte ikke strekker til for å endre folks adferd.
Jodtabletter er et slikt gode: Innbyggerne kan undervurderer faren for en atomulykke eller konsekvensene for egen helse av å bli utsatt for radioaktivt jod, og de vil antagelig ignorere kostnaden av den behandlingen det norske helsevesenet vil tilby dem dersom de får skjoldbruskkjertelkreft.
På norske apoteker er tablettene tilgjengelige i pakker på ti tabletter 130 mg av merket Jodix, produsert av Orion Pharma. Markedsprisen ligger på 300 kroner. For dem som sliter med å få budsjettet til å strekke til hver måned kan det være fristende å utsette et slikt utlegg.
Jeg vil tro at anbefalingene fra Statens strålevern og Kriseutvalget for atomberedskap er baserte på nøye vurderinger både av sannsynligheten for radioaktiv utslipp etter en ulykke eller en terrorhandling, samt de helsemessige konsekvensene av å bli utsatt for slik stråling. Hvis nordmenn har for lav betalingsvilje eller for lav betalingsevne til å skaffe seg jodtabletter, slik at det finnes et gap mellom den individuelle og den samfunnsøkonomiske betalingsviljen, er samfunnsøkonomenes oppskrift entydig: Markedssvikten bør korrigeres, enten ved å subsidiere tablettene, muligens 100 prosent, eller ved å kjøpe inn tablettene og distribuere dem til alle innbyggerne. Dette gjøres i andre europeiske land, som for eksempel Belgia, Nederland og Sveits.
Kostnaden vil i begge tilfeller bli dekket over skatteseddelen. Det kan gi en liten ekstra kostnad i form av effektivitetstap pga. en marginalt høyere skatt på arbeidsinntekt. På den andre siden vil kostnaden bli fordelt på en rettferdig måte.
Hvis staten kjøper inn tabletter til hele befolkningen så vil den kunne oppnå en bedre pakningspris enn den enkelte innbygger kan, ved å utøve det vi kaller monopsonimakt i forhandling med produsenten.
Det viser seg at samme Jodix pakke med ti tabletter selges på finske apotek for 9,99 euro (cirka 95 kroner). Det indikerer at det bør være mulig å forhandle en pris som er vesentlig lavere enn dagens pris på norske apotek.
Det er derfor grunn til å tro at distribuering i statens regi er å foretrekke fremfor at nordmenn blir oppfordret til å skaffe seg tablettene til nåværende markedspris.
Innlegget var på trykk i Dagens Næringsliv 4. desember 2018.