Lykke kan ikke kjøpes for penger. Eller?

Katrine Vellesen Løken.
Hvorfor gjør penger oss lykkeligere? Den tydeligste sammenhengen er at økt tilfredshet med livet skyldes en opplevelse av trygghet om at det finansielle er på plass, skriver NHH-forsker Katrine Vellesen Løken.
Kronikk Av Katrine Vellesen Løken

7. desember 2018 08:55

Lykke kan ikke kjøpes for penger. Eller?

Nye funn fra Sverige gir noen svar på det klassiske spørsmålet om penger kan kjøpe lykke.

Kronikken er skrevet av: 

Vi er i adventstiden, og mange av oss teller ned til jul med å skrape en ny rute av skrapeloddkalenderen hver dag. Sannsynligheten er lav, men håpet om toppgevinsten holder på spenningen. Men hvor lykkelig blir du egentlig dersom du skulle ende opp med den store gevinsten?

Lykken kan jo som kjent ikke kjøpes for penger.

Et mye brukt argument er at dersom vi får mer penger mellom hendene, vil vi bare oppjustere våre forventninger til hva vi kan kjøpe og gjøre, slik at den store gevinsten på lang sikt ikke vil gjøre oss mer tilfreds med livet generelt.

Les også: 

Karriere eller giftemål?

Noen kvinner velger bort karriere for å fremstå mindre ambisiøse og mer attraktive for potensielle partnere.

Samtidig er det mye forskning som viser klare positive sammenhenger mellom penger og lykke, men den klarer ikke å skille mellom om det er penger som gjør folk lykkeligere eller om lykkeligere mennesker tjener mer penger. En tredje faktor, for eksempel mer utdannelse eller visse typer jobber, som både gir mer penger og gjør en lykkeligere, gjør det vanskelig å finne effekten som penger har på lykke.

For første gang har vi fått en storskalastudie som ser på om mer penger gjør oss lykkeligere. Erik Lindqvist, Robert Östling og David Cesarini spurte en rekke svenske lottospillere om hvor tilfredse de var med livet. Det viste seg at de som hadde vært så heldige å vinne storgevinsten, rapporterte at de var mye mer fornøyd med livet enn de som ikke hadde vunnet. Jo større gevinsten hadde vært, jo mer tilfredse var de. Og effekten forsvant ikke på grunn av oppjusterte forventninger, tvert imot rapporterte vinnerne større grad av tilfredshet selv om det var to tiår siden de hadde vunnet.

Hvorfor gjør penger oss lykkeligere?

Av de ulike forklaringene forskerne så på, så var den tydeligste sammenhengen at økt tilfredshet med livet hang sammen med en opplevelse av trygghet om at det finansielle er på plass. De fleste lottovinnerne sparte mye av gevinsten og spredte den utover årene som fulgte. Bare noen få brukte opp gevinsten med en gang. Og de aller fleste fortsatte å jobbe, men i gjennomsnitt jobbet de noe mindre og gikk av med pensjon litt tidligere.

Det kan tyde på at det er stabilitet over hele livsløpet som driver høyere total tilfredshet med livet.

Andre mulige forklaringer utelukkes av forskernes funn. Lottogevinsten hadde liten effekt på livet og familien generelt utover den økte tilfredsheten. Det var tilfredsheten med livet i sin helhet som gikk opp, og lottovinnerne rapporterte ikke høyere grad av lykke «her og nå». Videre hadde ikke lottovinnerne bedre mental helse enn dem som ikke hadde trukket vinnerloddet.

Man skulle kanskje tro at lottovinnerne brukte pengene til å stelle bedre med seg selv. Men det var ingen effekt av lottogevinsten på fysisk helse. Vinnerne trente ikke mer eller spiste ikke bedre selv om de fikk mer penger.

Dette samsvarer godt med andre forskningsresultater som viser at andre store endringer i livet – helseproblemer, samlivsbrudd og det å miste jobb – ikke fører til endringer i fysisk aktivitet eller diett, hverken i positiv eller negativ retning.

Les også: 

Bruk følelsene på jobben

Forståelse for og kontroll av egne og ansattes følelser, er nøkkelen til effektivt lederskap, viser ny forskning.

Et mer overraskende funn er at lottogevinsten ikke påvirket barna til vinnerne så langt forskerne kunne se. Vinnernes barn gjorde det ikke bedre på skolen enn barna til dem som aldri hadde trukket vinnerloddet. Grunnen til at dette er overraskende er at tidligere forskning finner at økning i foreldrenes inntekt ofte fører til at barna gjør det bedre. Denne sammenhengen har jeg selv funnet for lavinntektsfamilier som fikk økte inntekter på grunn av oljeboomen i Norge på 1970-tallet.

Dette kan tyde på at lotterigevinster ikke har samme påvirkning på familien som en generell inntektsøkning har. En annen mulig tolkning er at det sosiale sikkerhetsnettet fungerer bedre i dagens Sverige enn i Norge anno 1970.

Så mens du skraper kalenderen i spenning, kan du håpe på storgevinsten som vil gjøre deg litt mer tilfreds med livet. Og siden du mest sannsynlig ikke kommer til å trekke vinnerloddet, kan du trøste deg med at det uansett ikke ville endret absolutt alt i livet til det bedre.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv torsdag 6. november.