Lærer mer med roboter enn med flere lærere

Klasserom
Regjeringen bruker rundt to milliarder for å øke lærertettheten i skoler med store klasser. Over halvparten av pengene går til allerede ressurssterke kommuner, skriver Katrine V. Løken i kronikken. Foto: Pixabay.com
Kronikk

24. august 2018 12:43

Lærer mer med roboter enn med flere lærere

Robotteknologi er en bedre og billigere vei til tilpasset, virkningsfull undervisning enn den nye lærernormen for norsk skole.

Et nytt skoleår er godt i gang, og den omstridte nye lærernormen for grunnskolen er på plass. Regjeringen bruker rundt to milliarder for å øke lærertettheten i skoler med store klasser. Over halvparten av pengene går til allerede ressurssterke kommuner.

Det er tvilsomt om dette vil slå ut i bedre læring for elevene, viser flere solide forskningsartikler basert på norske data.

Langt tilbake i tid var utdannelse kun tilgjengelig for de rike og adelige. Undervisningen foregikk ofte én-til-én eller i grupper med få elever. Senere skjedde en utdannelsesrevolusjon som gjorde utdannelse allment tilgjengelig, ved å la hver lærer ha ansvar for mange elever. Det er greit å legge seg det på minnet når vi presser klassestørrelser nedover. Vi ønsker ikke å komme dit at utdannelse ikke er tilgjengelig for alle.

Tilpasset undervisning øker læringen

Veldig store klasser er heller ikke bra for læring. Forskning finner typisk at klasser med mer enn 40 elever går utover læringen. Men for det nivået vi ligger på i Norge, rundt 20–30 elever, finner man liten effekt av å redusere klassestørrelser.

Dette betyr ikke at det ikke er utfordrende for lærere å følge opp flere elever samtidig. Allerede i første klasse er det store forskjeller i nivået på elevene. Det er kognitivt umulig for en lærer å tilpasse undervisning for 25 elever samtidig, men det er heller ikke enkelt om man kryper nedover i klassestørrelser. Det er ikke bare vanskelig for læreren å tilpasse undervisningen til ulike nivå, men også vanskelig å identifisere nivået ulike elever er på og hva hver enkelt elev har problemer med.

Et av de mest robuste funnene i utdanningsforskningen er at tilpasset undervisning vil øke læringen. Men disse studiene viser resultater for én-til-én-undervisning og er helt umulig å skalere opp for store grupper.

Adaptiv læring

Sprunget ut av dette pågår mye innovasjon på robotteknologi i undervisning innen det man kaller adaptiv læring. De adaptive lærerprogrammene finner ut hvilket nivå eleven er på og lager oppgaver og guider læreren der eleven er.

For eksempel svarer barn ofte at 3,27 er større enn 3,3 eller at 4,56 er større enn 4,9. Grunnen er at de ser 27 eller 56 etter desimalen og oppfatter det som større enn 3 eller 9. Dette er kalt hele-nummer-tenkning. Dataprogrammene kan finne slike mønstre og lage spesifikke oppgaver for å få eleven ut av slike tankemønstre.

Mange initiativer i USA og India utvikler adaptive læringsprogrammer i både språk og matematikk. Et eksempel er «Mindspark», utviklet i India og nylig testet i en studie av noen av verdens beste utdanningsøkonomer. De fant at etter at elevene hadde brukt dette programmet i cirka fire måneder, hadde de flyttet seg mer enn et helt år oppover i læringskurven.

Nye måter å teste på

Dette er sjeldent store effekter innen utdanningsforskningen. Forskerne sier til tidsskriftet The Economist at de tror dette er starten på en stor utdannelsesrevolusjon for klasseromslæringen. Hvis man går i åttende klasse, men er på femteklassenivå i matte, vil eleven aldri skjønne bæret av hva læreren holder på med og stå fast på femteklassenivå. Et program som «Mindspark» kan få eleven videre, om ikke helt på åttendeklassenivå, så kanskje i alle fall på sjette- eller syvendeklassenivå.

Noe annet slike programmer kan bidra med, er å supplere og kanskje totalt endre måten vi tester elever på. Det vil være mye mer fruktbart for elevene å bli testet på faglig fremgang på det nivået eleven er, istedenfor å alltid bli testet på aldersspesifikt nivå, der enkelte aldri får til noe særlig – og andre alltid får til alt uten å få nye utfordringer.

Robotteknologi er helt klart ikke svaret på alt – og det er viktig å bruke programmene riktig. De er ment som interaktive programmer der lærere er aktive deltagere og følger opp. Med forbehold om at jeg ikke vet om initiativ som er i gang, er de internasjonale resultatene så lovende at det er på tide å utvikle programmer for norske elever, slik at vi kan få mer tilrettelagt undervisning i skolen.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 24. august 2018.