Robuste banker dyrt for kundene?

Grunerløkka
Banker må ha finansielle buffere som gjør dem robuste i dårlige tider. Men er det kundene som tar regningen i form av dårligere betingelser, for eksempel når de skal kjøpe bolig? Foto: commons.wikimedia
Av Sigrid Folkestad

17. november 2017 08:50

(oppdatert: 17. november 2017 10:53)

Robuste banker dyrt for kundene?

Kapitalkravene som norske myndigheter stiller til bankene sikrer stabilitet og gjør bankene robuste i nedgangstider. Men, hevder mange, kundene tar regningen.

Vi er alle avhengige av et vel fungerende bankvesen. Bankene hjelper til med å formidle kapital mellom långivere og låntakere og på den måten bidra til effektiv kapitalfordeling. Dermed er de med på å sikre vår velstand og økonomisk vekst.

Bankkrise 1990-tallet

Professor Øivind A. Nilsen
Professor Øivind A. Nilsen, Institutt for samfunnsøkonomi.

– Ser vi tilbake på den norske bankkrisen på begynnelsen av 1990 tallet, er det klart for alle at en bankkonkurs kan koste både aksjonærer og ikke minst skattebetalerne betydelig beløp. Vi er derfor helt avhengige av nødvendig stabilitet i banknæringen. En krise i økonomien kan ramme hele banknæringen og landets økonomi som helhet.

Det sier professor Øivind Anti Nilsen ved Institutt for samfunnsøkonomi, som nå inviterer alle interesserte til workshopen «Competiton and stability in the banking market» 23. og 24. november (se også lenker til program og påmelding nedenfor).

Konferansen er i regi av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Institutt for samfunnsøkonomi, NHH. Her vil internasjonale og norske forskere diskutere konkurranse i bankmarkedet sammen med representanter fra blant annet Konkurransetilsynet, Finanstilsynet og Norges Bank, men også representanter fra utenlandske konkurransemyndigheter og sentralbanker.

Internasjonal konkurranse

Krav om buffer sikrer nødvendig stabilitet. På den andre siden risikerer vi, slik enkelte hevder tilfellet er i dag, at regningen går til kundene. Bankene kan argumentere med at krav til buffer gjør det nødvendig med dårligere betingelser på utlån til privat- eller bedriftskunder. På sikt kan det også medføre negative konsekvenser for norske banker, ved at de blir mindre konkurransedyktige internasjonalt.

– For å sikre størst mulig stabilitet i bankvesenet, har vi i Norge Finanstilsynet og Norges Bank, som følger bankenes soliditet nøye. Bankene møter derfor betydelige reguleringer. Samtidig ser vi fremveksten av skyggebanksektoren (shadow banking), som er en del av den finansielle sektor som driver banklignende virksomhet, men som ikke er underlagt de samme reglene som gjelder for de tradisjonelle banken. Hva kan det bety både for konkurranse og stabilitet i finanssektoren, spør Nilsen.

Workshop i to dager

– Spesielt ser jeg frem til fredag ettermiddag. Da vil vi få høre en debatt mellom våre egne NHH-forskere, regulerende myndigheter, banker som opplever reguleringene og konkurransen på kroppen hver dag og akademikere, sier NHH-professoren.

NHH-forskere som Øystein Foros og Aksel Mjøs vil debattere bankmarkedet med både direktøren og sjeføkonomen i Konkurransetilsynet, Torbjørn Hægeland fra Norges Bank og Jorge Jensen fra Forbrukerrådet.

– Foredragsholderne og opponentene vil ha ulike perspektiver på konkurransen og vilkårene i banknæringen, og med blant andre Jensen fra Forbrukerrådet og Ragnhild Janbu Fresvik fra Sparebanken Vest, er jeg sikker på vi får svært interessante innlegg og debatter, også om bankkundenes vilkår, sier Nilsen, som er knyttet til Centre for Business Economics (CBE) ved NHH.