Historisk gruppesøksmål starter denne uka

Oslo Tinghus
Gruppesøksmålet mot DNB Norge starter i Oslo Tinghus i dag. To NHH-forskere har analysert de aktuelle DNB-fondene og konkluderer med at kundene ikke har "fått levert den tjenesten som de har betalt for". Foto: wikimedia
Av Sigrid Folkestad

20. november 2017 08:34

Historisk gruppesøksmål starter denne uka

Denne uka åpner saken om gruppesøksmålet mot DNB Norge der historiske 180 000 kunder gjør krav om tilbakebetaling av 690 mill. kroner. De har ikke fått den tjenesten de har betalt for, fastslår NHH-forskere.

Professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland, begge ved Institutt for foretaksøkonomi (NHH), er sakkyndige.

Petter Bjerksund_
Professor Petter Bjerksund fra Institutt for foretaksøkonomi, NHH.
Trond M Døskeland_
Førsteamanuensis Trond M. Døskeland fra Institutt for foretaksøkonomi, NHH

Gjennom Høyesterett

I juni 2016 gikk Forbrukerrådet til gruppesøksmål mot DNB Asset Management på vegne av andelseierne i DNB Norge, DNB Norge (I) og Avanse Norge (I). Det skjedde etter at Høyesterett hadde avvist anken fra banken.

Forbrukerrådet mener DNB både har markedsført og latt kundene betale for aktive fond, mens de i realiteten har vært forvaltet som indeksfond, eller nær opptil indeksfond. Det vil si at DNB har krevd 1,8 prosent i årlig gebyr – som er kostnaden ved aktivt fond – mens de ifølge Forbrukerrådet har forvaltet indeksfond, som DNB priser til 0,3 prosent i årlig gebyr.

DNB bestrider kravet og mener fondene har vært markedsført og forvaltet «i samsvar med de rammene som gjaldt».

Trill rundt

Bjerksund og Døskeland har gjort en analyse av disse fondene, på oppdrag fra Forbrukerrådet - men uavhengig av rådet. Forbrukerrådet mener analysen viser at kundene er lurt trill rundt.

I sin rapport, «Grad av aktiv forvaltning for fond i DNB Norge-familien», skriver forskerne ved NHH følgende:

«I litteraturen er det omstridt om aktiv forvaltning gir økt avkastning sammenlignet med passiv indeksforvaltning. Det som er klart er at aktiv forvaltning er en forutsetning for muligheten til meravkastning. Vi finner at kundene i DNB Norge, DNB Norge I, Avanse Norge I og Avanse Norge II i tidsrommet 31.12.2009 – 31.12.2014 ikke har fått aktiv forvaltning, men dyr indeksnær forvaltning. Dermed har de ikke fått levert den tjenesten som de har betalt for».  

Spekulerer

Forskerne skriver videre:

«Vi har sett at det er stor likhet mellom avkastning for fondene for hele perioden. Nå vet vi fra tidligere analyse at alle fondene er forvaltet med lav grad av aktiv forvaltning. Denne tilleggs-analysen viser at den lave graden av aktiv forvaltning er blitt utført med stor likhet. Når det er så høye tall for korrelasjonene, kan man spekulere i at det er samme team som har forvaltet alle fondene for hele perioden».

Søksmålet dreier seg om hvordan DNB Norge-fondene har vært forvaltet mellom 1. januar 2010 og 21. desember 2014. Tingrettens kjennelse fra 6. januar i år gir følgende ramme for kravet i søksmålet:

Krav om tilbakebetaling av forvaltningshonorar fra DNB Asset Management AS fra alle privatpersoner eller juridiske personer som i perioden (2010-2014) var innehaver av andeler i verdipapirfondene DNB Norge, DNB Norge (I) eller Avanse Norge (I).