Pensjon i himmelen?

Nidarosdomen
Nå skal altså kirken selv leve med «alternative fakta» i regnskapet. Prestene skal kanskje heller få pensjon i himmelen, skriver førsteamanuensis Finn Kinserdal i dette innlegget. Her fra Nidarosdomen i Trondheim.
Kronikk

14. mars 2017 08:57

(oppdatert: 14. mars 2017 09:08)

Pensjon i himmelen?

Kirken har fått nye regnskapsregler. De tillater «alternative fakta».

1. januar trådte en ny forskrift i kraft for kirken: «Den norske kyrkja skal ikkje balanseføre pensjonsplikter. Pensjonspremien skal reknast som pensjonskostnad».

Regnskaper prøver å gjenspeile virkeligheten: Hva koster noe, hvor mye har en virksomhet tjent, hva er formue og gjeld og er det noe egenkapital tilbake?

Slik informasjon er nyttig for styret, eiere og kreditorer. Men her har staten med loven i hånd satt til side de regnskapsregler som gjelder for andre. Kirken skal slippe å føre opp sine pensjonsforpliktelser i regnskapet, og istedenfor kostnader skal man føre etter kontantprinsippet - utbetalingen, altså pensjonspremien.

Slipper å bokføre pensjonsgjeld

Aversjonen staten har mot å føre pensjonsforpliktelser i regnskapet går tilbake helt siden lave renter og stadig lengre liv medførte en eksplosjon i pensjonskostnadene og forpliktelsene. Offentlige selskaper har ofte mange ansatte, og dermed får økning i den enkeltes pensjon store utslag samlet.

For eksempel fikk de fire regionale helseforetakene tilnærmet doblet sine pensjonsforpliktelser fra 2012 til 2014. Hadde dette blitt kostnadsført og gjelden justert, ville det medført betydelige negative resultater og negativ egenkapital for foretakene som faktisk er pålagt å gå i balanse.

Helseforetakenes pensjonsmanko utgjør nå rundt 90 milliarder kroner.

Statlige eide selskaper kan slippe å bokføre denne pensjonsgjelden (som skyldes endringer) i balansen, så lenge dette fremdeles er et tillatt alternativ etter god norsk regnskapsskikk. 42 av 46 statseide selskaper med ytelsespensjon brukte denne muligheten i 2014.

Helseforetakene får skryt av staten for å drive i balanse ...

«Interessant» regnskapsprinsipp

Skryt fikk og NRK av stats­råden i generalforsamlingen i 2015, som «uttrykte tilfredshet med NRKs økonomistyring og at NRK gikk i balanse, og styrket egenkapital» og deretter godkjente regnskapene. Men, det var etter at NRK bare hadde satt av 74 prosent (!) av pensjonsforpliktelsen, fordi «det ikke er rom for å balanseføre hele forpliktelsen innenfor årets resultat og bokført egenkapital» (fra note i 2013-regnskapet).

NRK kostnadsfører så mye som man har råd til, og vips blir det overskudd. Interessant regnskapsprinsipp.

En kostnad skiller seg fra betalingen i et år. Regnskapets bærende idé er at man skal fange opp forpliktelsene i det året de oppstår; ikke når de engang skal betales. De fleste brukere synes det er en usedvanlig god idé: Det gir et riktigere bilde å avsette for skaden når man oppdager den; kostnadsføre feriepengene som en del av lønn i det året den opptjenes, og ikke når det utbetales.

Sånn må det og være med pensjon; når man har arbeidet ett år, har man opparbeidet seg rett til ytterligere noe pensjon. Da må denne kostnaden inngå som en del av den samlede lønnskompensasjon og avsettes som gjeld, siden man ennå ikke har utbetalt pensjonen.

Tre innvendinger

Innvending 1. Hvis pensjonsforpliktelsene skulle føres i regnskapet, ville egenkapitalen bli negativ, og det ville jo ikke se bra ut. Men gjelden er jo en realitet og viser et riktig bilde: Pensjonsforpliktelsene er dagens beste estimat på fremtidig betalingsforpliktelse på det som er opptjent frem til nå. Som ansatt ville jeg gjerne ha visst hvor mye jeg hadde til gode pensjon og via regnskapet se om selskapet har midlene/egenkapitalen som skal til for å betale pensjonen.

Innvending 2. Pensjons­beløpet er så usikker og det er så lenge til … Ja, det er riktig, usikkerhet gjelder generelt for estimater. Og det er langt frem også for utrangeringsverdier eller fjerningskostnader, men de avsettes i regnskapet fordi det gir god informasjon.

Innvending 3. Hvis statens selskap skulle få tilført pensjonsmankoen, ville kanskje virksomheten bruke pengene på noe helt annet og det ville gi unødig innlåsing av kontanter for staten. Denne innvendingen gjelder hvordan problemet skal løses, og ikke om en skal vise realitetene eller ikke. Mankoen kan jo for eksempel løses ved at staten krever innbetaling/binding av pensjonsmidlene i et fond eller at staten gir en garanti for pensjonsforpliktelsene.

Tidligere har flere grupperinger vist sitt sinne over å vise pensjonsforpliktelser i regnskapene. Men inntil nå har ingen med loven i hånd prøvd å dekke til realitetene i regnskapet.

Nå skal altså kirken selv leve med «alternative fakta» i regnskapet. Prestene skal kanskje heller få pensjon i himmelen …

Innlegget var på trykk i Dagens Næringsliv 14. mars 2017.

Les forskningsnytt fra NHH