Avgiftskutt kan gi flere unge i arbeid

Tomt kontor
Når lavere arbeidsgiveravgift kun er forbeholdt yngre medarbeidere, blir det vanskelig å velte den over i høyere lønn, fordi det er vanskelig å ha ulik lønn for samme type arbeid innad i en bedrift, skriver Katrine V. Løken i kronikken.
Kronikk

1. desember 2017 13:45

Avgiftskutt kan gi flere unge i arbeid

Flere i arbeid blant de yngste er resultatet av at Sverige reduserte arbeidsgiveravgiften for alle mellom 19 og 26.

En ny svensk studie viser at deltagelsen i arbeidslivet blant unge økte markant etter at bedriftene fikk kuttet arbeidsgiveravgiften for unge. Ulik arbeidsgiveravgift for ulike aldersgrupper kan være et viktig tiltak i kampen om å få flere til å delta i arbeidslivet.

Sysselsettingsandelen blant 15–74 åringer i Norge har falt cirka syv prosent de siste ti årene. Omtrent halvparten av dette kan tilskrives en jevn økning av alderspensjonister. Men andelen som er i arbeid har urovekkende nok også falt blant de yngre. Samtidig har andel uføretrygdede blant 20–29 åringer fordoblet seg de siste ti årene, og andelen som står utenfor både utdannelse, trygd og arbeidsliv i denne gruppen er også økende.

Disse trendene er ikke bærekraftige. Tiltak for å øke deltagelse i arbeidslivet, spesielt blant de unge, haster.

Små effekter på sysselsetting

I Norge har vi geografisk differensierte arbeidsgiveravgifter. Det vil si at satsene varierer fra 14,1 prosent i sentrale strøk til null i Finnmark og Nord-Troms. Arbeidsgiveravgift er en skatt som bedriften må betale til staten for å ha en person ansatt. Bakgrunnen for ordningen med lavere satser i distriktene er å redusere kostnaden ved å ansette personer i distriktene relativt til sentrale strøk, ved å favorisere bruk av arbeidskraft der fremfor for eksempel maskiner og transporttjenester.

Om avgiftslettelsen faktisk bidrar til økt sysselsetting i distriktene, avhenger av i hvor stor grad avgiftslettelsen tilfaller bedriften eller om den veltes over i høyere lønn til ansatte. Dersom avgiftslettelsen hovedsakelig veltes over på lønn, fungerer ordningen i praksis som en direkte bosettingsstøtte, og vil dermed ikke gi økt sysselsetting.

Flere studier fra Norge viser ingen eller små effekter på sysselsetting av geografiske differensierte arbeidsgiveravgifter. Det er derfor lite som tyder på at dette fører til relativt flere jobber i distriktene.

Effekten i Sverige

Denne uken kom det et nytt arbeidsnotat fra forskerne, Emmanuel Saez, Benjamin Schoefer og David Seim, som bruker svenske data til å se på virkninger av en annen måte å innrette arbeidsgiveravgiften på, nemlig ulik avgift for ulike aldersgrupper.

I Sverige har det de siste tiårene vært flere endringer i arbeidsgiveravgiften, med kutt opp mot 50 prosent for aldersgruppen 19–26 år. Studien finner at disse kuttene førte til kraftig økning i sysselsettingen blant unge, uten noen negativ endring for andre aldersgrupper. Konsistent med dette finner de heller ingen endring i lønn til de yngre versus de eldre arbeidstagerne (altså ingen tegn på at avgiften veltes over i høyere lønn for de yngre arbeidstagerne).

Det ser heller ut til at de bedriftene som ansetter mange unge, fordeler pengene ved redusert skatt mellom bedriften – som ansetter flere – og alle arbeiderne, slik at lønnen øker litt for alle. Dette forklarer forfatterne med den nordiske modellen og likhetsprinsippet.

Kan tiltrekke seg unge arbeidstakere

En mulig forklaring på de ulike resultatene for geografisk- og aldersdifferensierte arbeidsgiveravgifter er at mens den lavere avgiften for distriktene gjelder alle ansatte og bedrifter i et område, treffer lavere avgifter for unge kun noen få ansatte i en bedrift. En bedrift i et område med lavere arbeidsgiveravgift for alle ansatte, kan da bruke den reduserte avgiften til å øke lønnen for alle.

Når lavere arbeidsgiveravgift kun er forbeholdt yngre medarbeidere, blir det vanskelig å velte den over i høyere lønn, fordi det er vanskelig å ha ulik lønn for samme type arbeid innad i en bedrift. Da kan de heller bruke den reduserte avgiften til å tiltrekke seg flere unge arbeidstagere, til samme lønn som før.

Så vidt jeg vet har det ikke vært forsøkt lavere arbeidsgiveravgift for unge i Norge, men i 2002 var det et forsøk for eldre arbeidstagere. Gaute Ellingsen og Knut Røed ved Frischsenteret evaluerte denne ordningen og fant økt sysselsetting blant dem over 62. Dette kan tyde på at lavere avgifter for eldre kan gi økt sysselsetting også for denne gruppen.

Forslag til tiltak

Et forslag til tiltak er derfor å fjerne geografisk differensierte arbeidsgiveravgifter og heller bruke pengene på å innføre aldersdifferensierte arbeidsgiveravgifter.

Alternativt kan man kombinere ulike avgifter etter geografi og alder, hvis sysselsetting er lavere blant unge i noen områder. Men det burde da baseres på alderssammensetningen i arbeidsstyrken, ikke på hvor den befinner seg.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 1. desember.

Les også:

Bedre lønn? Kverk en kollega!

Lønnsutsiktene dine påvirkes av kolleger som kommer og går – ikke minst de som går «for godt».