NHH-studenter motbeviser studie om skatteparadiser

Foto: privat / Unsplash v. Fernando Jorge
MASTEROPPGAVE OM SKATTEPARADISER: – Vi synes det er underlig at et skatteparadis skal karakteriseres som et velstyrt land, sier Vegard Flystveit (f.v). Sammen med barndomskopis Håvard Øyna, har de skrevet masteroppgave om hvordan kvaliteten på styresett og institusjonell kvalitet påvirker sannsynligheten for å bli et skatteparadis. Foto: privat / Unsplash v. Fernando Jorge
NHH Av Ingrid Aarseth Johannessen

9. april 2021 09:26

NHH-studenter motbeviser studie om skatteparadiser

– Det var overraskende å motbevise studien til to internasjonalt respekterte forskere, ettersom det lenge har eksistert en oppfatning om at skatteparadiser er land som besitter et sterkt styresett, sier NHH-er Vegard Flystveit.

– Det eksisterer en felles forståelse om at skatteparadiser oppstår i land som har et velorganisert politisk system, med et sterkt styresett og velfungerende institusjoner. I våre analyser finner vi ingen grunnlag for å påstå at det finnes et årsaksbestemt forhold mellom et sterkt styresett og sannsynligheten for å bli et skatteparadis, forteller Håvard Øyna (24) fra Kristiansand.

Øyna og barndomskompisen Vegard Flystveit (24) skrev i høst masteroppgave om hvordan kvaliteten på styresett og institusjonell kvalitet påvirker sannsynligheten for å bli et skatteparadis. Begge har tatt spesialisering i økonomisk styring ved NHH. Nå jobber Flystveit som Account Manager i SEB og Øyna begynner som revisor i KPMG i sommer.

Skattestyresmakter globalt går glipp av 427 milliarder dollar på grunn av skatteunndragelse, viser rapport fra Tax Justice Network. Landene som påfører andre land mest skattetap er Caymanøyene, Storbritannia, Nederland, Luxembourg og USA. 

Om masteroppgaven

  • Masteroppgaven «The obscure truth about governance quality and tax havens» er skrevet av Håvard Øyna og Vegard Flystveit.
  • I oppgaven tester de om hypotesen til Dhammika Dharmapala og James R. Hines Jr. fra studien «Which countries become tax havens?» fra 2009 fortsatt er gyldig.
  • Funnene i masteroppgaven er underbygget av en rekke økonometriske modeller med tester for å validere resultatene. De har anvendt teoretisk rammeverk og historie for å forstå hvorfor deres empiriske resultater er i tråd med virkeligheten, men også til å bygge opp en alternativ hypotese. 
  • I sine analyser har de brukt «The Financial Secrecy Index», som rangerer land etter grad av hemmelighold og finansiell aktivitet, samt «The Governance Index», som er en politisk rangering av land etter institusjonell kvalitet, styresett, korrupsjon og lignende.

Legger frem alternativ hypotese

Øyna og Flystveits masteroppgave motbeviser Dhammika Dharmapalaa og James R. Hines Jr. studie om hvilke land som blir skatteparadiser. Studien fra 2009 bygger på at et land med et sterkt styresett, har en større sannsynlighet enn andre land til å bli et skatteparadis.

Det er etter vår mening en utdatert og ukorrekt oppfatning at skatteparadiser er velstyrte land. Vi mener at skatteparadiser er styrt av den finansielle industrien og at det er skjevt maktforhold mellom skatteparadisene og dens brukere. Vi synes det er underlig at et skatteparadis skal karakteriseres som et velstyrt land, sier Flystveit.

I oppgaven legger de frem en alternativ hypotese som antyder at aggregerte indekser, som har vært sentrale i studiet til Dharmapala og Hines, er kunstige høye. De tidligere studentene underbygger sine funn med å vise til hvordan store velutviklede økonomier med store finanssentre, lider av «the country capture phenomenon».

– Vi mener at finanssektoren er med på å undergrave landets styresett og den institusjonelle kvaliteten, i stedet for å bidra til økonomisk og sosial vekst blant innbyggere. Vi viser også til hvordan skatteparadiser gjøre kriminelle handlinger lønnsomme og at de store taperne ofte er utviklingsland som allerede er vanskelig stilt, sier Øyna.

Les også:

Tjuvholmen

Norge er et skatteparadis for de superrike

Jeg har sett på regnskapene og skatteinnbetalingene i Bjørn Dæhlies og Petter Stordalens selskaper. De viser hvorfor vi ikke kan diskutere formuesskatt uten å ta med at annen kapitalskatt i Norge er lav, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.

– harmonerer bedre med virkeligheten

Ble dere overrasket over funnene?

Det var overraskende å motbevise studien til de to internasjonalt respekterte forskerne, ettersom det lenge har eksistert en oppfatning om at skatteparadiser er land som besitter et sterkt styresett med gode institusjoner. Samtidig så harmonerer våre resultater bedre med den virkelighetsoppfatningen folk flest har angående skatteparadiser, så rent intuitivt er det ikke overaskende, sier Flystveit.

For de tidligere NHH-studentene var det en utlysning på skattesenterets nettside (Norwegian Centre for Taxation) som gjorde at de valgte å fordype seg i akkurat skatteparadiser. Senteret søkte etter studenter som ville skrive masteroppgave innen temaet.

– Skatteparadiser er noe alle har hørt om og blir mye snakket om. Vi ønsket å grave dypere og undersøke hva som kjennetegner skatteparadiser og hvilke forutsetninger et land må ha for å bli det. Vi syntes det var interessant at en så liten andel av verdens befolkning skjuler så store summer og klarer å lure seg unna, sier Øyna.

LES OGSÅ:

Skatteparadis og dobbeltbeskatning som fikenblad

Et ofte brukt argument fra de som driver postkasseselskaper fra skatteparadisene er at de gjør det for å unngå dobbeltbeskatning. Er det riktig? Og hva menes med dobbeltbeskatning? spør Guttorm Schjelderup i VG.

– Har et rosenrødt bilde

Veileder Evelina Gavrilova-Zoutman ved Institutt for foretaksøkonomi, mener land verden over må kreve mer åpenhet fra skatteparadiser og jobbe for å tette smutthullene som fører til skatteunndragelse. Hun fremhever at bildet folk har av skatteparadiser ofte ikke stemmer overens med virkeligheten:

– Vi har et rosenrødt bilde av skatteparadiser, slik som Monaco, steder hvor rikdom er på utstilling, men det viser seg at det er en mørk underverden, sier Gavrilova-Zoutman.

Hun synes studentene har levert en svært god og aktuell oppgave, og støtter deres funn om at land som hjelper multinasjonale selskaper med å unndra skatt, ikke nødvendigvis har et sterkt styresett, som Dharmapala og Hines hevder i sin studie.

– Det som gir mening er at multinasjonale selskaper har forhandlingsmakt over politikken til små land og at de bidrar til å bryte ned styresettene til disse landene. Dette tenkte vi imidlertid ikke på før. Oppgaven gir oss dermed et slag i ansiktet og bidrar til å justere bildet vi har av skatteparadiser.

Var på internship i Dublin

Øyna forteller at han fikk interesse for skatteparadiser da han tok masterkurset «Taxes and Business Strategy», mens for Flystveit var det et internship ved den norske ambassaden i Dublin som vekket hans interesse. Der var han på flere skatteseminarer og besøkte blant annet Google sammen med Norges ambassadør til Irland.

– Irland har en veldig skattevennlig politikk og mange store selskaper er lokalisert der. Store amerikanske teknologikjemper, med sitt europeiske hovedkontor i Irland, var på den tiden under hardt press fra OECD og EU etter anklagelser om unndratt beskatning. Fremdeles er det et stort hodebry for OECD og EU om hvordan de skal få på plass en felles digital beskatning av store selskaper, sier Flystveit.

OECD har de siste årene jobbet for å skape mer åpenhet i internasjonale eierforhold ved å kreve at skatteparadisene inngår avtaler om informasjonsutveksling. I september i fjor kom Europakommisjonen med et forslag om å iverksette artikkel 116 i Lisboa-traktaten og fjerne lands adgang til å bruke vetoretten i skattelovgivningen. 

LES OGSÅ:

Nesten i paradis, men bare nesten

Brukerne av skatteparadis hevder de ikke gjør noe galt og vil unngå dobbeltbeskatning, men de legale brukerne legitimerer og understøtter et system med store skadevirkninger, skriver professor Guttorm Schjelderup.