Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån?
Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo, mener NHH-stipendiat Ole-Andreas Elvik Næss.
Schibsted-konsernet eier mange av de største norske avisene, som Aftenposten, VG og Bergens Tidende, men journalistikk er langt ifra det eneste konsernet holder på med.
Schibsted har også slått seg opp i den raskt voksende forbrukslånsbransjen gjennom sitt selskap Lendo. Driftsresultatet før avskrivninger til Lendo i 2018 var på 322 millioner kroner, noe som er mer enn abonnementsavisene til Schibsted tilsammen. Men forbrukslånsbransjen er også blitt kritisert av Finanstilsynet for å selge lån til mennesker i sårbare situasjoner.
Påvirkes dekningen?
Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo. På hjemmesiden til Lendo kan man lese at de er en del av Schibsted-gruppen, og de er opptatt av å understreke at de er heldige som «har en langsiktig eier i ryggen».
Norske aviser får indirekte statsstøtte gjennom momsfritak, noe som er med på å bidra til Schibsteds langsiktighet og stabilitet. Det er verdt å diskutere om langsiktigheten og stabiliteten som følger av å være Norges største mediekonsern, bør brukes til å selge forbrukslån.
Det er vanskelig å si noe om hvorvidt eierskapet til Lendo påvirker dekningen av forbrukslån. Vi kan gå gjennom Nasjonalbibliotekets arkiv for norske papiraviser fra 2019 og undersøke hvor mange ganger ordet «forbrukslån» nevnes i Aftenposten og Bergens Tidende (BT) sammenlignet med andre aviser. I 2019 er det syv treff på ordet «forbrukslån» hos Aftenposten i dette arkivet. I tillegg kommer fem reklamer for nettopp Lendo.
Tvilsomme økonomiske påstander
Hos BT er det ni treff pluss fem reklamer for Lendo. Dagens Næringsliv, som ikke er eid av Schibsted, har derimot 38 treff, inkludert en lang rekke kritiske artikler. Noe av forskjellen kan skyldes at Dagens Næringsliv er en finansavis, men Bergensavisen har skrevet dobbelt så mye om forbrukslån som BT i 2019.
Søk på nettsidene viser de samme tendensene. Mens det er henholdsvis 19 og 11 treff på «forbrukslån» på Aftenposten og BT sine hjemmesider i 2019 ifølge Google, så er det 90 treff på hjemmesidene til Dagens Næringsliv.
Aftenposten og BT trykker også reklamer for Lendo som inneholder tvilsomme økonomiske påstander. I én av reklamene anbefales det å bruke forbrukslån til oppussing «Fordi rentene på et forbrukslån ofte er betydelig lavere enn på et kredittkort».
Det er vanskelig å vite om slike formuleringer ville blitt godkjent dersom Schibsted ikke hadde egeninteresse av innholdet.
Burde vært mer kritisk
Det er godt mulig at det er journalistiske årsaker som ligger bak forskjellene i mediedekningen, men med tanke på hvor viktig forbrukslån er for Schibsted, så er dette en potensielt viktig problemstilling.
Det ville derfor vært ryddigere hvis Schibsted-avisene dekker forbrukslånsbransjen enda mer kritisk enn andre aviser. Schibsted er et privateid selskap, og som for alle andre private selskaper, er det helt legitimt å maksimere profitten.
Men et minstekrav er uansett at Schibsted-avisene gjør leserne oppmerksomme på denne rolleblandingen.