En illusjon av likhet
Vi nordmenn tror vi bor i et av verdens likeste land, men hvor sant er det?
Skattelistene er nettopp lagt ut, og vi alminnelig dødelige blendes av lyset fra stjernene. Det er nesten ikke til å fatte hvordan rikdommen flommer i de øvre sjikt; formuer i 100-millionersklassen er jo en slikk og ingenting i denne sammenhengen.
«Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre», sa kamerat Napoleon i George Orwells «Animal Farm». Vi nordmenn tror vi har et av verdens likeste land, men er det ubetinget sant?
Norge - Lav ulikhet
Thomas Piketty ble verdensberømt over natten for boken «Capital in the Twenty-First Century». Mange investerte tid i boken og leste nok til å skjønne at Gini-koeffisienten var viktig for å forstå verden.
Jeg tror knapt noen forsto hva Piketty regnet ut, men de kjøpte en forenklet variant som sa at lav Gini er bra, mens høy Gini er dårlig. Kanskje jeg tar feil, men jeg tror at definisjonen av Gini ikke er egnet til å begeistre. Har du tenkt igjennom definisjonen, og hva tallet egentlig uttrykker?
Gini for Norge og andre skandinaviske land blir på en skala fra 0 til 1 rapportert med verdier rundt 0,25, som er blant de laveste i verden. Ytterpunktet 0 får vi når alle innbyggerne i et land har akkurat like stor inntekt eller formue, mens Gini 1 er for land der én person eier all inntekt eller formue.
Om Gini 0,25 er en fjær å ha i hatten, er ikke like klart. I motsatt ende av skalaen ligger Sør-Afrika med 0,8, en verdi som for innvidde tegner et bilde av avsindig økonomisk ulikhet.
Asylhjelp er dårlig butikk
Hva skal til for at Gini får en lav verdi?
Hjelp til asylsøkere i nød er dårlig butikk hvis en ønsker lav Gini, for mange nuller i regnskapet får indeksen til å stige. En streng innvandringspolitikk løser dette problemet.
Det er merksnodig at Angela Merkel, med doktorgrad i kvantekjemi, ikke har matematikkunnskaper nok til å forstå at hennes innvandringspolitikk har økt Gini i Tyskland. Et lynkurs i Norge kunne kanskje hjelpe Tyskland i mer egalitær retning?
La oss tenke oss at noen av oss tjener en milliard eller ti. Det er ikke bra for nasjonal Gini. Men ved å sende fortjenesten på kryss og tvers, kan den trylles vekk ved bruk av samme teknikk som multinasjonale selskaper i dag utnytter til perfeksjon.
På papiret har en knapt til salt på maten, Gini forblir lav, og alle er fornøyde. Hvis inntekt og formue flyter rundt i en slik ubestemmelig suppe, kan Gini bli omtrent hva som helst, det vil si at den kan være lav på papiret samtidig som den reelle verdien er mye høyere.
Ta tallene med en klype salt
Gini blir som oftest rapportert for netto inntekter, men kan like gjerne rapporteres for formue. I Credit Suisses «Global Wealth Databook 2016» rapporteres disse verdiene: Norge 0,8, Sverige 0,83, Danmark 0,89, fullt på høyde med tall fra land vi ikke liker å sammenlikne oss med.
Hva disse tallene sier oss, skal vi ta med en stor klype salt. Trolig er mange av tallene som rapporteres beregnet på så ulike måter at de knapt kan sammenliknes, men en verdi på 0,8 lar seg vanskelig forene med små eller ubetydelige forskjeller.
Jeg har ofte sett at Gini for inntekt lik 0,25 blir brukt som sannhetsvitne for at ulikhetene i Norge er små, men det er et for lettvint argument. Mye av historien bak blir borte når informasjon blir presset inn i ett enkelt tall.
Hvis inntektene fordeler seg jevnt fra 0 til 1 million, får Gini verdien 0,33. Gini blir også lik 0,33 hvis inntektene varierer jevnt fra 0 til 1 milliard.
Jeg synes det er mer informativt å se på fordelingen av tallene. Lett tilgjengelige tall fra SSB viser at det i dag finnes noen tusen nordmenn med formuer over 100 millioner kroner. Det er ikke nødvendigvis noe problem, men jeg for min del mister illusjonen om et spesielt egalitært samfunn.
Kronikken var på trykk i Bergens Tidende 9. november 2018.