Nå får vi flere, mer kompliserte saker.
Stine Sjøhaug
NHH-studenter hjelper folk med skakkjørt økonomi
NHH-studentene i rådgivningstjenesten Økonomiformidlingen fortviler over alle henvendelsene fra folk har havnet i økonomisk uføre. – Antall klienter øker, sier lederen Stine Sjøhaug.
Studentene som jobber frivillig i Økonomiformidlingen ved Norges Handelshøyskole tilbyr gratis økonomisk rådgivning til privatpersoner som sliter med økonomien. Svært mange av sakene krever at studentene går i forhandlinger med kreditorer. Flere av klientene vet ikke hvordan de skal løse de økonomiske problemene selv.
Flere kontakter NHH-studentene
Leder Stine Sjøhaug (24), masterstudent som spesialiserer seg i finans, forteller om økt pågang og mange triste skjebner:
– Vi får mange flere henvendelser enn tidligere. Økonomiformidlingen hadde forventet økt pågang etter pandemien, fordi mange har vært permittert og flere har brukt penger før de kom på konto, men så fikk de store strømregninger på toppen. Nå får vi flere, mer kompliserte saker.
Økonomiformidlingen er et lavterskeltilbud til personer som ønsker økonomisk rådgiving. Studentene i den ideelle organisasjonen vil at folk med gjeldsproblemer og inkassosaker hengende over seg skal få hjelp før det går enda lengre.
Manglende kunnskap om personlig økonomi
Det er flere utfordringer, mener NHH-studentene. Svært mange mangler helt elementære kunnskaper om personlig økonomi, de ser ikke at økonomien er i ferd med å bli skakkjørt, og de vegrer seg for å ta kontakt med offentlige systemet.
Studentene mener spørsmålet om å ta personlig økonomi inn i skolen er overmodent. Det er svært uheldig at norsk skole ikke har et undervisningsopplegg, mener de.
Unge folk er avhengig av å få kunnskap om dette fra foreldrene. Det holder ikke.
Stine Sjøhaug
– Unge folk er avhengig av å få kunnskap om dette fra foreldrene. Det holder ikke, mener Sjøhaug.
– Derfor besøker vi videregående skoler, gjennom hele skoleåret, for å gi elever undervisning i personlig økonomi. Etter hvert har mange skoler blitt veldig interessert i å få oss inn i undervisningen. Satt på spissen, kan det være at hvis vi holder på med dette i 60 år til, kan det gjøre folk litt mer bevisste. Vi vil ikke at folk skal havne i økonomisk krise, sier lederen.
Integreringsjobb
Det er ikke bare elever som trenger mer informasjon om styring av egen økonomi, forteller Thiviya Sivapalan (23 år) fra Hareid på Sunnmøre. Hun er masterstudent, tar finans, og er samarbeidsansvarlig i Økonomiformidlingen.
– Vi jobber også med integreringsorganisasjoner i Norge, slik som Papillon. Vi holder foredrag og snakker om ting som kredittkortbruk og forsikring. Det mange har felles, enten det er etnisk norske eller personer som er ukjent med det norske systemet, er at de ikke tenker økonomisk langsiktig, sier Sivapalan, og legger til:
– De færreste kan sette opp budsjetter, og de tenker ikke på sparing.
Den store synderen
Forbruksgjeld er det største problemet, mener Håvard Fagerholt. 21-åringen fra Nittedal er bachelorstudent og informasjonsansvarlig i Økonomiformidlingen.
– Selskaper gir forbrukslån til folk som går i underskudd hver måned. Noen av dem som sliter bruker kredittkort for å dekke helt elementære utgifter som husleie, strøm eller tannlege. Da begynner ballen å rulle, sier Fagerholt.
Låner du penger til fem eller 10 prosent er ikke det katastrofalt. Men begynner du på forbrukslån til 20 prosent, det er da det begynner å gå dårlig, mener han.
NHH-studentene poengterer at flere av deres klienter har vært uheldige. Det kan være et enkeltmannspersonforetak gått konkurs eller andre helt forståelige grunner til at de har havnet i et økonomisk uføre.
Forhandler med kreditorene
– Vi ser at folk ikke gjør dette bare for å sløse, det kan være barna trenger nye klær eller en sykkel, sier Sjøhaug.
Problemet er at mange tar opp dyre lån uten at de trenger det, sier lederen og legger til:
Vi forhandler med kreditorene om en nedbetalingsløsning, men det er ikke alltid like enkelt hvis gjelden er høy.
Håvard Fagerholt
– Det er alltid forbrukslån i gjeldssakene vi jobber med. Det er altfor enkelt å få slike lån. De færreste leser ikke den lille skriften, men tenker at de bare må ha penger, sier lederen.
– Vi ser også en økt bruk av Klarna blant dem som kontakter oss. For mange er det enkelt og greit å kjøpe først, og så betale gjennom Klarna eller andre betalingstjenester senere. Dette er også forbrukslån, som gjør at folk kjøper ting de ikke har penger til, sier Sivapalan.
Økonomiformidlingen kartlegger økonomien til den enkelte klient, inntekter og utgifter og om de har muligheter til å inngå en nedbetalingsplan. Så prøver studentene å få til en enighet med kreditorene.
– Det kan være snakke om flere millioner i gjeld. Vi forhandler med kreditorene om en nedbetalingsløsning, men det er ikke alltid like enkelt hvis gjelden er høy, sier Fagerholt.
Havner i offentlig gjeldsordning
Alternativet for mange er offentlig gjeldsordning. Da er det namsmannen som setter opp budsjett for den enkelte. Du får penger til «rimelige» bokostnader og levekostnader for deg og familien.
– Offentlig gjeldsordning er ikke noe folk ønsker, fordi alt ekstra – som for eksempel feriepenger – går rett inn betaling til kreditorer. Da har du så vidt nok til å klare deg, sier Sjøhaug.
Det er aldri for sent å ta tak i økonomien, er rådet fra Økonomiformidlingen.
– Sånne som oss finnes, det gratis å få hjelp, og vi skal fortsette å besøke de skolene som ønsker det. Men at ikke unge folk får litt mer kunnskaper gjennom skolen, det synes vi er rart, avslutter Sjøhaug.