Det er på tide å innføre heldagsskole
Heldagsskolen kan løse mange problemer og vil være en god investering i barns oppvekst, skriver Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Debatten om innføring av heldagsskole kommer opp med jevne mellomrom, sist med Stoltenberg-utvalget, som foreslo dette som et av sine tiltak for å utjevne kjønnsforskjeller i skolen. Like så sikkert at det dukker opp i debatten, er at det skytes ned – hver gang med hovedbegrunnelsen økonomi.
Stoltenberg-utvalget beregnet at det ville koste åtte milliarder kroner årlig å innlemme skolefritidsordningen (SFO) i skolen.
Få argumenter mot heldagsskole
Bortsett fra økonomi, er det litt vanskelig å finne argumentene mot heldagsskole. Noen vil kanskje hevde at det er negativt at barn får mindre fritid og at kommunene får mindre frihet til å organisere SFO-tilbudet som de ønsker. Det er også sannsynlig at det å binde mer av lærernes arbeidstid til å være til stede på skolen vil møte betydelig motstand, men det er kanskje en kamp som er moden uansett.
Med innføring av rett til barnehageplass ble det tilrettelagt for at småbarnsforeldre kunne være i heldagsjobb med barna trygt plassert i barnehage. Ved overgang fra barnehage til skole blir barna møtt av et lappeteppe av skole og litt skolefritidsordning, som ofte er lite koordinert, med ulike ansatte, store statusforskjeller og innhold og kvalitet på SFO-tilbudet som varierer fra kommune til kommune.
Det blir ikke store og attraktive stillinger når jobben som tilbys på SFO er noen timer tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen, med et langt ubetalt gap mellom. En tredjedel av de ansatte har under 50 prosent stilling, og det gjelder særlig de med lav utdannelse. Noen ansatte bøter på dette gapet gjennom at de også blir ansatt i skolen, typisk for å følge opp elever med ekstra behov, men det gjelder langt fra alle.
I evalueringen av SFO-ordningen utført av NTNU og Stockholms Universitet i 2018 fremkom det at ansatte i SFO ofte føler seg litt annenrangs sammenlignet med lærerne, og at samarbeidet mellom SFO og skolen mange steder er så som så. Følelsen av å være annenrangs hadde ikke bare sammenheng med stilling og lønn, men også med følelsen av å bli holdt utenfor informasjonsflyten og bli sett litt ned på.
Etter hvert som elvene blir eldre, blir det mindre og mindre attraktivt for dem å gå på SFO. Mens det på første trinn er over 80 prosent av barn som går på SFO, synker tallet som en stein til 27 prosent på 4. trinn (tall fra evalueringsrapporten).
Mange synes SFO er fOR dyrt
Hvilke foreldre har vel ikke opplevd barn som har tigget og bedt om å få slippe å gå på SFO med begrunnelse at ingen av de andre vennene går der lenger og at det er såååå kjedelig? Og hvem har ikke vegret seg for å sende barna hjem til tomme hus med nøkkel rundt halsen og vært urolig for hva barna kan gjøre – eller ikke gjøre?
Mange foreldre synes at SFO er for dyrt. Siden maksprisen ble innført i barnehager i 2005, har SFO-prisene ifølge SSB steget mer enn 80 prosent, langt mer enn konsumprisindeksen. Over 30 prosent av dem som ikke benytter seg av tilbudet, oppgir pris som begrunnelse, ifølge evalueringsrapporten. Samtidig er det store variasjoner mellom kommunene, fra helt gratis SFO-plass til mer enn 4000 kroner per måned.
Nå finnes det unntak: Flere kommuner har jobbet iherdig for å få en bedre flyt og sammenheng mellom SFO og skolen. Aktivitetsskolen i Oslo er en av disse, og på mange måter kan en betrakte dette som et forsøk på å nærme seg en heldagsskole. Samtidig er det 40 prosent av foreldrene i Oslo som oppgir at de ikke sender barna på SFO fordi det er for dyrt.
Mange av de problemene som er skissert ovenfor, er det mulig å løse gjennom å utvikle en god, gratis, obligatorisk heldagsskole.
Det ikke nødvendig med flere undervisningstimer, det er mye å vinne på å slå sammen SFO og skolen og jobbe for å skape en mer spennende skolehverdag med kombinasjon av læring, lek og aktivitet.
Investering i barns oppvekst er lønnsomt
Et integrert tilbud vil bety bedre oppfølgning av hver enkelt elev, det gir mulighet for å integrere aktivitetstilbud, for eksempel kulturskolen, i skolehverdagen, foreldre kan være trygg at barna har et sted å være sammen med venner, og økonomi blir ikke lenger noe argument for å holde barna hjemme. I tillegg får man mulighet til å tilby flere heltidsstillinger og til å kvitte seg med den uproduktive statusforskjellen mellom SFO og skolen.
Investering i barns oppvekst er noe av samfunnsøkonomiske mest lønnsomme vi kan gjøre. For dem som synes vi allerede bruker nok penger på barn, kan man vurdere om heldagsskole vil være mer verdifullt enn det tiende skoleåret, som kom da man senket den skolepliktig alderen til seks år.
Og for alle som mener at vi må være flinkere til å prioritere, er det nok av andre formål det er mulig å skjære ned, med statens årlig forbruk av 1695 milliarder skattekroner.