Aksepterer økte forskjeller

fattig tigger
En studie som tre forskere ved The Choice Lab står bak viser at nordmenn og amerikanere har svært ulike oppfatninger i synet på ulikhet skapt av flaks. Studien har vakt interesse hos medier i USA og England. Denne uken gir den britiske avisen The Guardian en bred dekning av funnene i studien.

Aksepterer økte forskjeller

Forskjellene mellom folk i USA har aldri vært større. De rikeste blir stadig rikere. Amerikanere aksepterer disse ulikhetene langt på vei, noe som kan forklare Trump-seieren, ifølge NHH-forskere.

bertil
Professor Bertil Tungodden.

Mens de økonomiske forskjellene mellom folk i USA er store, har vi i Norge hatt en velferdsstat og omfordelingspolitikk som har sørget for utjevning av inntekt og andre goder.

Cutthroat capitalism?

Atferdsøkonomer ved The Choice Lab har vært interessert i å finne ut hva som ligger bak den slående variasjonen i inntektsulikhet og fordelingspolitikk mellom land i den vestlige verden.

– Hvor forskjellige er vi egentlig, og er det slik at amerikanere i større grad aksepterer forskjeller? Dette var vårt utgangspunkt, sier professor Bertil Tungodden.

Sammen med førsteamanuensis Ingvild Almås og professor Alexander W. Cappelen, gjennomførte Tungodden – og dette har aldri tidligere vært gjort – et internasjonalt eksperiment i stor skala, rapportert i artikkelen «Cutthroat capitalism versus cuddly socialism: Are Americans more meritocratic and efficiency-seeking than Scandinavians?».

Internasjonal oppmerksomhet

Studien har vakt interesse hos medier i USA og England. Denne uken gir den britiske avisen The Guardian en bred dekning av funnene i studien.

Se avisartikkelen i The Guardian «Are Americans more ready to accept inequality?»

Det amerikanske tidsskriftet The Atlantic har også en svært fyldig omtale av studien til The Choice Lab. Se artikkelen How Norwegians and Americans See Inequality Differently.

I dette forskningsarbeidet sammenlikner de nordmenn og amerikanernes sosiale preferanser, med et fokus på hva folk oppfatter som rettferdige og urettferdige ulikheter og i hvor stor grad de er villige til å eliminere urettferdig ulikhet.

almås
Førsteamanuensis Ingvild Almås.

Flaks

Kort fortalt ble et representativt utvalg av 1000 eksperimentdeltakere i USA og Norge bedt om å bestemme hvordan en bonus skulle fordeles mellom to arbeidere. I alle situasjonene hadde den ene arbeideren i utgangspunktet tjent hele bonusen, enten som et resultat av flaks eller som et resultat av ferdigheter.

cappelen
Professor Alexander W. Cappelen.

Denne siste nyansen – mellom flaks og ferdigheter – er svært viktig, siden den gir forskerne anledning til å studere i hvor stor grad kilden til ulikhet påvirker aksept av ulikhet.

De viktigste grepene i denne studien er at amerikanere og nordmenn gjør reelle fordelingsvalg i identiske situasjoner. Med denne metoden kan forskerne utelukke at forskjellene mellom land skyldes ulike oppfatninger av hva som er kilde til ulikhet og omfordelingskostnader.

Nordmenn: Urettferdig

Studien kan dermed identifisere forskjeller i sosiale preferanser.

– Studien finner at nordmenn og amerikanere har svært ulike oppfatninger om ulikhet skapt av flaks; nordmenn ser i all hovedsak på dette som en urettferdig ulikhet som de ønsker å eliminere, mens amerikanere i stor grad synes dette er en rettferdig ulikhet som de aksepterer, sier Tungodden.

Halvparten av amerikanerne i eksperimentet mente det var greit at en person fikk hele bonusen, til tross for at det ikke lå ekstra prestasjon i arbeidet. 80 prosent av nordmennene mente det var galt og ville at pengene skulle deles likt.

Men, understreker Tungodden, resultatene skal ikke tolkes dithen at alle i USA aksepterer ulikhet som skyldes flaks. Det er mange amerikanere som bryr seg mye om denne typen urettferdighet; USA er ikke «the land of we don’t care». 50 prosent av amerikanere er lik nordmenn i situasjoner der flaks er avgjørende.

Forskerne ville også finne svar på hvordan nordmenn og amerikanere forholder seg til ulikhet som stammer fra enkeltpersoners innsats og prestasjoner. 

– Så snart ulikhet skyldes ferdigheter, der én person presterer bedre enn den andre, aksepterer både amerikanere og nordmenn i større grad inntektsulikhet og synes det er ok at vedkommende får hele bonusen.

Utdanningsnivå

Studien ser også på hvordan ulike grupper innenfor hvert av landene vurderer de ulike typene ulikhet.

– Her finner vi interessante forskjeller. I USA er det stor forskjell mellom høyt og lavt utdannede, hvor høyt utdannede vektlegger mye mer at ulikheten reflekterer forskjeller i ferdigheter eller prestasjon, sier Tungodden.

I Norge derimot ser vi ikke en slik sosial gradient.

Dette viser at USA er et mer delt samfunn enn Norge, hvor sosiale forskjeller korresponderer med ulike oppfatninger av rettferdighet. Dette funnet kan kaste lys over den nyere politiske utviklingen i USA, mener atferdsøkonomen.

I USA er det stor forskjell mellom høyt og lavt utdannede, hvor høyt utdannede vektlegger mye mer at ulikheten reflekterer forskjeller i ferdigheter eller prestasjon.

Professor Bertil Tungodden

som i virkeligheten

Norge har en inntektsulikhet på under 0, 25 på den såkalte GINI-indeksen, mens USA ligger i toppen i OECD med nærmere 0,4.

– Det er en enorm forskjell i inntektsulikhet mellom Norge og USA, som gjenspeiles i vår studie. Det er slående å se at deltakerne implementerer akkurat samme nivå av ulikhet som det vi ser i de respektive landene, noe som tyder på at eksperimentet fanger opp viktige forholdet i den politiske hverdagen.

Studien demonstrerer på en robust måte forskjellene mellom amerikanere og nordmenn, men den viser også at vi – både i USA eller i Norge – ikke betrakter all form for ulikhet som urettferdig.

– At amerikanere ikke bryr seg om ulikhet, er en misforståelse.  Det er ikke det at de ikke bryr seg, men de har en annen idé om ulikhet, noe vi ser tydelig i studien, der utvalget i så stor grad aksepterer flaks som kilde til ulikhet, avslutter Tungodden.

Forskningsnytt

Sigrid Folkestad Publisert: 13. januar 2017 09:43