Skolereform skviset ut elever med lavere karakterer

Da Bergen lot karakterene avgjøre opptaket til videregående skole, åpnet det døren til de mest populære skolene for skoleflinke jenter fra ressurssterke hjem. Andre ble skjøvet ut.

– De som ble fortrengt fra de mest ettertraktede skolene, tapte relativt mye. De som kom inn, vant lite. Å prioritere de mest skoleflinke gir ikke nødvendigvis et bedre samlet resultat, sier Kjell Gunnar Salvanes.

Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR (NHH).

Frist for å søke videregående skole gikk ut for snart to uker siden. Skal du kunne velge fritt, gjelder det å ha gode karakterer. Det avgjør hvem som får plass på de mest ettertraktede skolene.

Å prioritere de mest skoleflinke gir ikke nødvendigvis et bedre samlet resultat.

Kjell G. Salvanes

Slik var det ikke i Bergen på begynnelsen av 2000-tallet. Da fikk elevene plass på den geografisk nærmeste videregående skolen.

Mer rettferdig?

Høsten 2005 ble systemet lagt om. Nå skulle karakterer fra ungdomsskolen avgjøre. Noen mente dette ville bli mer rettferdig. Andre advarte mot økt sosial sortering.

– Det var bygget på et meritokratisk prinsipp. En reform som skulle belønne de flinkeste.

kjell salvanes — – Det var bygget på et meritokratisk prinsipp. En reform som skulle belønne de flinkeste, sier NHH-professor Kjell G. Salvanes.

Men, understreker Salvanes, det gamle systemet med skolesoner og nærhetsprinsippet favoriserte de som bodde nærmest de beste skolene. Det vil si noen skoler i sentrum med de beste lærere.

– De som ikke bodde i sonen med de beste skolene, men som var skoleflinke, fikk ikke tilgang til de beste skolene. Det var denne ulikheten et nytt kriterium for inntak på videregående ville rette opp, sier han

Fortrengningseffekten

– Spørsmålet er om et såkalt fritt skolevalg førte til en forbedring eller en gevinst for de som nå kom inn, i forhold til de som ikke kom inn.

Når de mest ettertraktede skolene ikke fikk flere elevplasser, betydde økt tilgang for noen at andre måtte skyves ut. Det er nettopp denne fortrengningseffekten forskerne dokumenterer.

I studien Pulled In and Crowded Out: Heterogeneous Outcomes of Merit-Based School Choice (se faktaboks) analyserer de hva som skjedde med elevkullene før og etter endringene i opptaket i Bergen.

Forskerne ville finne ut hvordan reformen slo ut for elever som søkte studieforberedende programmer.

Ordningen delte i praksis elevene i to grupper; de som ble trukket inn, og de som ble skjøvet ut.

Kjell G. Salvanes

Skoleflinke jenter vinner

Det nye opptakssystemet førte samlet sett ikke til at flere fullførte videregående eller tok høyere utdanning. Men bak tallene skjuler det seg to svært ulike historier.

– Ordningen delte i praksis elevene i to grupper; de som ble trukket inn, og de som ble skjøvet ut, sier Salvanes.

Studien

Pulled In and Crowded Out: Heterogeneous Outcomes of Merit-Based School Choice 2025). Antonio Dalla-Zuanna, Kai Liu, Kjell G. Salvanes. Publisert i American Economic Journal: Applied Economics. Forskerne bruker detaljerte registerdata og sammenlikner elevkull som startet på videregående (studieforberende) før og etter reformen.

Den første gruppen er elever som ble «trukket inn». De fikk plass ved de mest populære videregående skolene – skoler som både foreldre og elever visste hadde et godt akademisk omdømme. Før reformen ville de ikke kommet inn, fordi bosted bestemte skoletilhørighet.

– Dette er elever med relativt høye karakterer fra ungdomsskolen. Mange av dem er jenter, og de kommer oftere fra hjem med høyere utdanning og inntekt.

Mange av dem er jenter, og de kommer oftere fra hjem med høyere utdanning og inntekt.

Kjell G. Salvanes

De «vant» tilgang til prestisjeskolene. Men gevinsten for disse var begrenset. De gjorde det omtrent like bra som tilsvarende elever før reformen.

Andre ble skjøvet ut

Den andre gruppen er elever som «skjøvet ut». Dette er elever ville kommet inn på en populær skole før 2005, men som mistet plass da karakterer begynte å avgjøre.

– Disse elevene har gjennomgående lave til middels karakterer, og de kommer oftere fra familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn.

For dem var effekten tydelig.

Elever som ble fortrengt fra de mest ettertraktede skolene, hadde lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole. De hadde også lavere sannsynlighet for å begynne på - og fullføre - høyere utdanning, ifølge studien.

Det mest oppsiktsvekkende er at det er disse elevene som i utgangspunktet hadde mest å vinne på å gå på de mest konkurranseutsatte skolene.

Kjell G. Salvanes

– Det mest oppsiktsvekkende er at det er disse elevene som i utgangspunktet hadde mest å vinne på å gå på de mest konkurranseutsatte skolene, sier Salvanes.

Reformen var ment å belønne innsats og faglig styrke. Men resultatene viser at når de flinkeste prioriteres, kan konsekvensene bli motsatt av det mange forventer.