Bedre kjøttkunnskap kan gi klimakutt i kjøledisken
Nordmenn vet nesten ingenting om kjøttdeigens klimaavtrykk. Men når fakta frem, endres handlekurven. Ny NHH-forskning fenget Food-konferansen i Oslo.
Et stilleben av tørrvarer, hermetikk, grønne planter og trekasser rammer inn scenen. En bølge av humring går gjennom konferansesalen når NHH-forsker David Rune Bilén projiserer sine funn på storskjermen.
Han har en avsløring å komme med: Nordmenn er på linje med amerikanere. Vi vet nesten ingenting om hva kjøttet vi spiser koster klimaet.
Mange tror for eksempel at storfekjøtt og svinekjøtt har omtrent lik klimabelastning. I realiteten er klimaavtrykket fra storfekjøtt opptil seks-syv ganger høyere.
– Det mange ikke vet, er at forskjellene mellom ulike typer kjøtt er store. Hvis en forbruker vil spise kjøtt og samtidig redusere klimaavtrykket, finnes det mange alternativer. Her er det et stort kunnskapshull, sier David Bilén. Mandag la han frem de nye funnene under Food-konferansen på Clarion Hotel Oslo i Bjørvika.
Les også om NHH-forskningen i Aftenposten
For niende gang
En stappfull sal bestående av deltagere fra dagligvarebransjen, myndigheter, forbrukerorganisasjoner, akademia og presse, samlet seg for niende gang til faginnlegg, panelsamtaler og debatt.
Årets konferanse trakk en tydelig rød tråd langs tidsaksen, både bakover og fremover. Alt fra hvordan matprisene har utviklet seg historisk, til hvordan norske handlekurver har forandret seg de siste tyve årene. (Husker du for eksempel døgnfluen gul ketchup?). En større bolk var satt av til hvordan kunstig intelligens vil påvirke arbeidslivet generelt, og dagligvarenæringen spesielt, de nærmeste årene.
Og en annen vesentlig fremtidsutfordring: Hvordan skal vi spise mer bærekraftig? Det finnes heldigvis håp, slo NHH-forsker Bilén fast fra scenen.
I prosjektet kartla ikke forskerne bare nordmenns kunnskapsnivå. De satte dem også «på skolebenken». En gruppe på 2 000 forbrukere fikk konkrete tall på klimabelastningen fra ulike kjøttslag.
Deretter analyserte forskerne hva de faktisk puttet i handlekurvene sine i en periode på fem måneder.
Resultatet av analysene var tydelig: Forbrukere som i utgangspunktet var opptatt av klima, reduserte kjøpet av rødt kjøtt med rundt åtte prosent etter å ha blitt bedre opplyst.
Noe av dette ble erstattet med svin og kylling, noe som samlet ga en klar klimaeffekt. De som ikke var spesielt opptatt av klima, fortsatte derimot å handle rødt omtrent som før.
– Men gruppen som er opptatt av klima, utgjør 45 prosent av kundene. Det betyr at kunnskap faktisk kan utløse betydelige utslippskutt, sier Bilén, som presenterte følgende beregninger:
- 8 prosent storfekjøttkutt tilsvarer omtrent utslippet til nærmere 37 000 bensinbiler.
- For å oppnå samme effekt med økte kjøttpriser, tilsvarer det ni kroner per kilo.
Mens diskusjonen om klimakutt ofte låser seg i debatter om avgifter og forbud, viser denne studien altså at noe langt enklere kan ha stor gevinst, poengterer forskerne.
– Siden økt informasjon er et nærmest gratis tiltak, er dette en «lavthengende frukt» som helt klart bør prioriteres, sier NHH-professor og leder for Food-prosjektet, Frode Steen. Han og Bilén står bak studien, sammen med Simen A. Ulsaker og Mathias Ekstrõm.
Konkurransesjefens kuriosa
FOOD-konferansen er en del av forskningssamarbeidet mellom Norgesgruppen og NHH. Et hovedmål er nettopp å få frem forskning og ny kunnskap om dagligvaremarkedene.
I et tettpakket program var det plass til fun facts. Dagens kraftigste lattersalver fremkalte Norges nye konkurransedirektør Mads Magnussen. Han sto frem som tidligere Star Tour-reiseleder, komplett med bildebevis fra de gylne årene.
Konsernsjef i NorgesGruppen, Runar Hollevik, hadde gode grunner for å være en blid mann under konferansen.
– Snøballene ruller mer og mer. Food har etablert seg som et stort og godt treffpunkt for hele bransjen, konstaterer Hollevik, som også sitter i programkomiteen for Food. Det samme gjør adm.dir. i Kavli Norge AS, Kristine Aasheim. Hun er enig med Hollevik.
– I år synes jeg den røde tråden var sterk og god. Food er blitt en viktig møteplass, der forskning, næringen, konkurranse- og helsemyndigheter har funnet sammen, sier Aasheim.
Også primus motor, professor Frode Steen, var storfornøyd. Noen av tilbakemeldingene han fikk underveis i konferansen, samler han på. «Det jeg hørte i dag, får jeg bruk for allerede i morgen», sa én.
– Da har vi truffet, sier Steen.