– Jeg håper funnene kan bidra til økt oppmerksomhet rundt psykisk helse i fengsel og hvor viktig behandling er, sier Katrine Vellesen Løken og legger til:

– Samtidig reiser dette kritiske spørsmål om hvorfor så mange ikke får hjelp tidligere, før kriminaliteten blir begått.

Hun er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og forsker ved Senter for Fremragende forskning FAIR og er en av tre forskere bak studien.

Første studien i sitt slag

Mental Health Consequences of Correctional Sentencing er den første studien som dokumenterer klare, kausale effekter av psykisk helsehjelp i fengsler på innsattes liv – både under og etter soning. Nå er forskningen publisert i American Economic Journal: Economic Policy (se fakta).

– Vi har lenge visst at mange innsatte sliter psykisk, men ikke hvordan behandling faktisk påvirker livene deres. Nå ser vi tydelig at psykisk helsehjelp i fengsel gjør en reell forskjell, sier hun.

I oktober 2025 satt over 3 000 personer i norske fengsler. Mange sliter med dårlig mental helse. En studie fra i fjor viste at 6 av 10 innsatte i Norge hadde en psykisk lidelse.

Nå ser vi tydelig at psykisk helsehjelp i fengsel gjør en reell forskjell.

Katrine V. Løken

– Når psykiske helseproblemer er så vanlige, er det viktig å forstå om – og i hvilke situasjoner – straffesystemet faktisk bidrar til å bedre eller forverre den psykiske helsen, sier Løken.

Svært positive resultater

I Norge har innsatte rett til samme helsetjenester som resten av befolkningen. Det betyr at mange får hjelp - ofte for første gang - til å ta tak i problemene 

Denne ordningen har stor betydning, mener forskerne.

– Rehabilitering virker når man faktisk satser på det, kommenterer Løken.

Redusert tilbakefall

Studien viser til tydelige resultater. Forskerne finner tre effekter av psykisk helsehjelp:

– For det første begår de færre lovbrudd etter løslatelse. Vi dokumenterer at tilgang til psykisk behandling i fengsel reduserer risiko for tilbakefall betydelig.

For det andre får de bedre psykisk helse over tid. Innsatte som fikk behandling, hadde færre psykisk helserelaterte konsultasjoner etter løslatelse

De domfelte ble bedre rustet til å stå i jobb etter straffen var sonet.

Katrine V. Løken

En tredje, svært viktig konsekvens er at de domfelte ble bedre rustet til å stå i jobb etter straffen var sonet.

– Vi fant overraskende gode effekter av den hjelpen de fikk. Derfor stiller vi spørsmål ved hvorfor det er så mange som ikke får eller tar imot hjelp før de begår lovbrudd. Basert på vår forskning er det rimelig å argumentere for at tidligere innsats kunne bidra til å unngå eller redusere kriminaliteten, sier Løken.

Norske data

Studien baserer seg på omfattende norsk datamateriale. Forskerne koblet helsedata, dommer og jobbinformasjon for alle som sonet fengselsstraff mellom 2006 og 2014. De kunne følge domfelte i opptil fem år før og etter straffegjennomføring. Forskerne kunne dessuten skille mellom psykisk og fysisk helse ved å bruke diagnosekodene som følger med hvert helsetjenestebesøk, og de så antall ganger en person har vært hos helsepersonell.

– Samlet sett, ga dataen oss en unik mulighet til å se hvordan den psykiske helsen utviklet seg for personer som får en straff nå, sammenliknet med personer som får samme straff litt senere. På den måten kan vi beregne hva straffen faktisk gjør med helsen deres.

Men det illustrerer hvor dårlig helsehjelp mange fikk før de ble dømt.

Katrine V. Løken

Et kontroversielt funn

Studien viser også at mange innsatte får bedre psykisk helse av å være i fengsel.

– Det er selvfølgelig ikke et argument for å bruke fengsel som behandling. Men det illustrerer hvor dårlig helsehjelp mange fikk før de ble dømt, sier Løken.

Hun mener resultatene er et kraftig signal til helsemyndighetene; de må være bevisste på hvordan helsehjelp kan bidra til å forhindre lovbrudd.

–  Hva håper du skal skje videre med denne forskningen?

– Større oppmerksomhet rundt psykisk helse i fengsel. Men også at den inspirerer til å se nærmere på hvorfor behandling har sviktet tidligere. Hva var det som ikke fungerte før noen begikk et lovbrudd? Kanskje det kan bidra til å forebygge kriminalitet i første omgang.

Derfor lykkes Salvanes der nesten alle får nei

I løpet av 20 år har NHH-professor Kjell G. Salvanes publisert forskning i de mest prestisjefylte tidsskriftene 24 ganger. Det har gjort ham til landets høyest rangerte samfunnsøkonom.

Unge i utdanning og arbeid i Tanzania

Adrien Dautheville disputerer for PhD-graden ved NHH 23. januar 2026 med avhandlingen «Essays on Overconfidence and Development Economics».

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post