Det ga rett og slett ikke økonomisk mening.
B. Espen Eckbo
Børsdata avliver mytene om kvinnelige styremedlemmer
En ny studie viser at finansmarkedet har like stor tillit til kvinnelige som mannlige styremedlemmer – og at kvinner ikke er mer forsiktige enn menn.
I den nye studien har forskerne analysert hvordan markedet reagerer når styremedlemmer kjøper aksjer i eget selskap – såkalte innsidekjøp.
Kritikerne
– Dette er en helt annen måte å studere effekten av kvoteringen på, sier B. Espen Eckbo. Han er professor ved Tuck School of Business og professor II ved NHH.
Etter at Norge innførte krav om minst 40 prosent kvinner i styrene til børsnoterte selskaper i 2008, advarte kritikerne om store negative konsekvenser. Spesielt én påstand festet seg: Reformen reduserte selskapenes markedsverdi dramatisk.
– Markedsverdien skulle ha falt med rundt 20 prosent. Det ga rett og slett ikke økonomisk mening, sier Eckbo.
En langvarig og omstridt debatt
Dette ble tilbakevist av Eckbo, NHH-professor Karin Thorburn og Knut Nygaard ved Oslo Met. De korrigerte en økonometrisk feil. Da forsvant effekten. Det var ingen tydelig eller robust statistisk nedgang i selskapsverdiene.
– Reformen så ikke ut til å koste noe, sier Eckbo.
Likevel levde forestillingen videre om at kvoteringen kunne ha negative konsekvenser – også at styrene skulle bli mindre «informerte» og ta svakere beslutninger.
Ser på hva markedet faktisk gjør
I den nye studien, skrevet sammen med professor Bernt Arne Ødegaard ved Universitetet i Stavanger, angriper forskerne nettopp spørsmålet:
Er kvinnelige styrerepresentanter mindre informerte?
Forskerne har analysert alle rapporterte innsidekjøp på Oslo Børs fra 1997 til 2016, både før og etter at kvoteringskravet var fullt innført i 2008.
– Vi bruker markedsreaksjonen som en indikator for hvor informert innsideren fremstår for markedet - og hvor informative kjøpene deres er, sier Eckbo, og legger til:
– Hvis markedet har tillit til informasjonen bak kjøpet, reagerer kursen umiddelbart.
Innsidehandler er lovlige, men må rapporteres innen 24 timer. Slike kjøp etterfølges gjerne av positive kursreaksjoner.
Referanse:
Eckbo, B. Espen & Ødegaard, Bernt Arne: Director informativeness following board gender balancing: Evidence from insider trading (2025) i Journal of Corporate Finance. Forskerne analyserer alle rapporterte innsidekjøp på Oslo Børs fra 1997 til 2016, både før og etter at kvoteringskravet var fullt innført i 2008.
Et tydelig før–etter-skille
Før kvoteringen, da kvinner utgjorde rundt 15–20 prosent av styremedlemmene, reagerte markedet tydelig på menns innsidekjøp. Kvinners kjøp utløste derimot i gjennomsnitt ingen tydelig kursreaksjon.
Etter kvoteringen endrer dette seg brått.
Markedsreaksjonen på kvinners innsidekjøp øker til samme nivå som for menn, rundt halvannen prosent i løpet av få dager.
Med andre ord: markedet oppfatter kvinnelige og mannlige styremedlemmers kjøp som like informative.
B. Espen Eckbo
– Med andre ord: markedet oppfatter kjøpene til kvinnelige og mannlige styremedlemmer som like informative, sier Eckbo.
Dersom kvoteringen hadde ført til «svakere» styremedlemmer, skulle man forventet at markedet i mindre grad tolket kvinners innsidekjøp som et informativt signal. I stedet skjer det motsatte: Etter reformen tolkes kjøpene som like informative – uavhengig av kjønn.
Nettverk – ikke kjønn
Hvorfor skjer endringen?
Ifølge forskerne er ikke forklaringen kjønn i seg selv, men at kvoteringen endret styrenettverkene slik at styremedlemmer – uavhengig av kjønn – fikk bedre tilgang til informasjon. Mange børsnoterte selskaper måtte rekruttere nye styremedlemmer på kort tid, ofte fra samme kandidatgruppe. Det førte til flere overlappende styreverv og tettere koblede styrer.
– Når styrene har bedre kontakt, får også styremedlemmene tilgang til mer informasjon. Det gjelder både kvinner og menn, sier Eckbo.
Studien viser at markedet reagerer sterkere når styret er godt integrert i et nettverk av andre styrer. Det avgjørende er altså ikke hvor mange styreverv enkeltpersoner har, men hvor godt styret som helhet er koblet inn i et bredere informasjonsnettverk.
Hvis kvinner var mer risikoavers enn menn, skulle de ha kjøpt mindre når markedene falt. Det ser vi ikke.
B. Espen Eckbo
Finanskrisen som stresstest
Studien gir også et sjeldent innblikk i hvordan styremedlemmer reagerer under ekstreme markedsforhold.
Finanskrisen i 2008–2009 fungerer som en «stresstest» fordi den var et bredt, eksternt sjokk som ikke skyldtes enkeltselskaper eller enkeltstyrer.
– Hvis kvinner var mer risikoavers enn menn, skulle de ha kjøpt mindre når markedene falt. Det ser vi ikke, sier Eckbo.
Tvert imot øker både kvinner og menn sine innsidekjøp under krisen, og kvinners økning er særlig markant i 2009. Det tyder på at beslutningene drives av vurderinger av verdi – ikke av kjønnsspesifikk risikoaversjon, mener forskerne.
I stedet for å spørre folk i intervjuer om risikovilje, ser vi på faktiske beslutninger: kjøper du når prisen faller?
B. Espen Eckbo
– I stedet for å spørre folk i intervjuer om risikovilje, ser vi på faktiske beslutninger: kjøper du når prisen faller? Det er en direkte, observerbar handling, sier Eckbo.
Tjener de penger på det?
Et naturlig spørsmål er om mer «informative» styremedlemmer også systematisk tjener penger på innsidehandel over tid. Svaret er nei.
– Selv om kursen reagerer positivt når kjøpet offentliggjøres, finner vi ingen unormal avkastning over tid for innsiderne, sier Eckbo.
Forklaringen er enkel: Kursløftet i dag er i praksis en papirgevinst som ikke nødvendigvis realiseres – og som kan bli visket ut når aksjene holdes lenge.
– Det er ingen langvarig unormal avkastning som kommer ut av disse handlene, sier han.
Viktig kunnskap for politikkutforming
Ifølge Eckbo er studien særlig relevant fordi styrekvotering er et politisk tiltak med store konsekvenser.
Når politikere innfører slike reformer, er det viktig å vite hva de faktisk koster.
B. Espen Eckbo
– Når politikere innfører slike reformer, er det viktig å vite hva de faktisk koster. Våre resultater viser at kvoteringen i børsnoterte selskaper ikke har hatt målbare negative effekter, sier han.
Samtidig understreker han at funnene ikke uten videre kan overføres til mindre, ikke-børsnoterte selskaper.
For Eckbo passer resultatene inn i en lengre forskningslinje: Når man skjerper det empiriske blikket – først på selskapsverdi, og nå på hva markedet faktisk tolker av innsideres handlinger – blir historien mer nøktern enn de tidlige påstandene.
Ut med stablecoins: Bienz levert et nytt norsk finansbegrep
Kryptovalutaene "stablecoins" er omstridt. – Navnet lover folk mer enn det kan holde, sier Carsten Bienz. Nå blir hans nyvinning tatt i bruk av Finanstilsynet.