Som gründer må du være forberedt på at ting vil kunne gå galt
Odin Nes
Unge gründere gir opp etter ett «nei»
Gründerdrømmen går i grus når pengestøtten uteblir. Unge talenter er ikke forberedt på motgang, ifølge ny masteroppgave.
De har brukt kvelder, netter og helger på å utvikle ideen. De har presentert, diskutert, laget forretningsplaner og bygget sitt produkt ved siden av studier og deltidsjobber. Teamet er på plass. Selskapet er kanskje etablert. Venner og støttespillere har heiet underveis. Selvtilliten er på maks.
Så ryker alt.
«Jeg husker jeg ble litt stiv i hele kroppen».
«Vi tok til tårene.»
Sitatene tilhører unge gründere som har fått nei til pengestøtte. Og de er hentet fra arbeidet til NHH-studentene Odin Sande og Erik Tien Huynh.
Fra springbrett til nådestøt
I sin masteroppgave har duoen dybdeintervjuet 17 studenter som fikk avslag på sin søknad til Innovasjon Norges støtteordning Stud-ENT (Student-Entreprenørskap). De som kommer gjennom nåløyet her, får opptil en million kroner til utvikling og kommersialisering.
Masteroppgaven «Et slag i trynet» viser at det talentene håpet skulle bli springbrettet til noe stort, i stedet blir nådestøtet for mange
– Tilgang til kapital er jo et kritisk vendepunkt for gründere. At mange får sterke emosjonelle reaksjoner på et avslag, er derfor ikke overraskende. De blir både sinte, frustrerte og lei seg, sier Sande.
Men ikke nok med det: Ni av 17 informanter - altså mer enn halvparten - ga rett og slett opp gründerdrømmen etter avslaget på stipendøknaden, fordi nedturen opplevdes så stor. I andre tilfeller måtte enkeltpersoner ta seg en pause, som igjen førte til at teamet gikk i oppløsning. De manglet et språk for å snakke om motgangen.
Takler dårlig avslag
Et mønster var at gründerne rett og slett ikke var forberedt på avslag. Sande og Tien tror en vanlig felle er å få tunnelsyn. Med heiarop fra medstudenter, veiledere og venner, er veien kort til en overdreven tro på egen idé – at det simpelthen «ikke kan gå galt».
– At du bør ha en plan B, høres jo elementært ut. Men som gründer må du være forberedt på at ting vil kunne gå galt. Og støttespillere bør være bevisste i sine tilbakemeldinger. Ikke bare fyre opp gründere om at ideen deres kan redde verden, hvis den ikke kan det, sier de.
Når avslaget oppleves ubegrunnet, blir det vanskelig å skape mening rundt hva som kan forbedres.
Erik Tien
For flere ble nedturen forsterket av manglende begrunnelse for avslaget, ifølge masteroppgaven. Det gikk hardt ut over motivasjonen.
Som én av informantene fortalte: «Det sto bare: ‘Dessverre, vi kan ikke støtte dere’.. Null begrunnelse. Og da sitter du igjen med ingenting å forbedre deg på.»
Erik Tien Huynh mener alle parter ville tjent på en forklaring. Han minner om at det er en tidkrevende prosess å skrive søknader. Du skal fylle en rekke kriterier, og det kreves mye dokumentasjon. Enkelte av informantene brukte opp mot et halvt år.
– Når avslaget oppleves ubegrunnet, blir det vanskelig å skape mening rundt hva som kan forbedres. I flere tilfeller bidro det til at prosjekter stoppet helt opp.
Selv om flertallet av gründerne hoppet av etter pengestøtte-nei, gjaldt det altså ikke alle.
– Noen gründere brukte faktisk avslaget konstruktivt, som et vendepunkt for læring og justering. Særlig dem med mer erfaring eller mer realistiske forventninger, sier Tien.
– Må rigges bedre for avslag
Studentenes veileder har vært NHH-professor Bram Timmermans, som også leder DIG-senteret ved høyskolen. Han mener oppgaven gir verdifulle innsikter både studenter, undervisere, støttepersoner og bevilgende myndigheter.
– Vi må rigge studentgründere bedre for avslag. Vi må lære dem å håndtere et nei, få tydeligere tilbakemeldinger på hva som mangler og hva de kan gjøre videre, slik at et tidlig avslag ikke blir en bråstopp i gründerreisen. Det blir ekstra viktig fremover, sier Timmermans.
Han viser til at det i november i fjor ble kjent at Stud-ENT-potten trolig vil krympe fremover. Dette som følge av budsjettkutt.
– Det vil gi flere avslag i årene som kommer. Og med de gründerambisjonene vi har, har vi ikke råd til å miste folk på veien, sier NHH-professoren.
Studentgründere vant 50 000 for håndverker-idé
Med ellevilt rollespill sikret denne gjengen seieren i Bergens første innovasjonssprint. Nå vil de satse alt på å lette hverdagen for norske håndverkere med KI.
– Skulle gjerne hatt mer kapasitet
Innovasjon Norge ønsker ikke at gründerspirer skal gi opp, sier Reidar M. Hegle, spesialrådgiver for oppstart. Alle søknader om tilskudd evalueres, og ved mangler får søkerne sjansen til å rette opp. Overskrides fristen, blir søknaden avvist.
– De mest lovende inviteres deretter til intervju eller pitch, før vi til slutt tilbyr tilskudd til utvalgte, sier Hegle.
Ifølge ham ble det ved forrige søknadsrunde brukt mer tid og ressurser på søknader som nesten nådde opp.
– Vi skulle gjerne hatt kapasitet til å gi grundig tilbakemelding til alle søkere. Vi setter uansett stor pris på innsikten masteroppgaven og undersøkelsen gir, og tar det med i det videre arbeidet, legger han til.
Prisvinnere: Elbil-boomen kan ha reddet 272 liv
NHH-studentene Elisabeth Fjelltun Nilsen og Ingrid Helen Heimark får pris for sine funn om elbil-boomens effekt på luften vi puster inn.
Prisvinnende masteroppgave utfordrer norsk havvind-satsing
Arbeidet til NHH-studentene Julius Ahrens og Luis Bendel avdekker et oppsiktsvekkende funn.