Når aksjonærer stemmer – og markedet lytter

Rusha Nandy disputerer for doktorgraden ved NHH 27. februar med avhandlingen «Essays on Shareholder Voting».

I sin doktoravhandling har Rusha Nandy forsket på aksjonærstemmegivning, en sentral mekanisme for hvordan aksjonærer utøver eierstyring og selskapsledelse. Samtidig har aksjonærer ofte en rasjonell tilbakeholdenhet når det gjelder å delta i stemmegivning, fordi kostnadene ved å innhente informasjon kan overstige den forventede gevinsten. Nandy retter derfor oppmerksomheten mot to hovedfunksjoner ved aksjonærstemmegivning: aggregering av preferanser - og informasjon til markedet.

Avhandlingen består av tre empiriske artikler og bidrar særlig til forskningen på hvordan stemmegivningen fungerer som en mekanisme for informasjonsdeling i markedet.

I den første artikkelen, skrevet sammen med medforfattere, analyserer Nandy hvordan aksjemarkedet reagerer når institusjonelle investorer offentliggjør sine stemmeintensjoner før generalforsamlinger. Studien undersøker kursreaksjoner på stemmeintensjoner offentliggjort av NBIM, forvalteren av verdens største statlige investeringsfond, i forkant av generalforsamlinger i porteføljeselskapene.

Når Oljefondet sier ifra, lytter markedet

En ny studie viser at aksjekursene stiger når NBIM kunngjør at de vil stemme imot ledelsen i selskaper de eier. – Markedet ser det som et tegn på at noen følger med, sier NHH-forsker Tzu-Ting Chiu.

Når NBIM varsler at de vil stemme mot ledelsens anbefaling (dissens), finner forfatterne positive kursreaksjoner i saker der utfallet er usikkert. Resultatene viser at NBIM er mer tilbøyelig til å følge opp selskaper der de stemmer imot ledelsen, noe som indikerer at investorer oppfatter dissens som et troverdig signal om økt overvåking.

I det andre kapitlet, også skrevet sammen med medforfattere, undersøker kandidaten hvordan lengden på stemmeperioden påvirker deltakelse og stemmeatferd blant minoritetsaksjonærer. Studien utnytter en reguleringsendring ved Shanghai-børsen (SSE) i mai 2022, som innførte forhåndsstemming før generalforsamlinger, som et kvasinaturlig eksperiment. Forfatterne finner at selskaper notert på SSE opplever betydelig høyere oppmøte og flere stemmer mot ledelsens forslag fra ikke-kontrollerende aksjonærer etter regelendringen.

I den tredje studien, der kandidaten er eneforfatter, undersøker hun kvaliteten på styreevalueringer ved hjelp av et selvutviklet mål. Analysene viser at grunnleggende selskapskarakteristika er viktige for kvaliteten på evalueringene, men at selve reguleringskravet ikke er tilstrekkelig for å sikre høy kvalitet. Videre finner hun en negativ sammenheng mellom kvaliteten på styreevalueringer og aksjonærdissens. Samtidig tillegger ikke aksjonærene høyere verdi til kvaliteten på styreevalueringer under NYSEs regulatoriske krav.

Samlet bidrar avhandlingen til økt forståelse av hvordan endringer på selskaps- og institusjonsnivå kan gjøre aksjonærstemmegivning til et mer effektivt verktøy for eierkontroll og overvåking.