Kjernekraftutvalget: Lite lønnsomt i Norge
Utvalget anbefaler ikke å starte en prosess for kjernekraftutbygging i Norge nå, men går inn for at Norge bygger opp mer kompetanse på kjernekraft.
Kjernekraft i Norge: økonomi, timing og handlingsrom
Kjernekraft fremstår i Norge som en teknologi med høye kostnader, lav bedriftsøkonomisk lønnsomhet, begrenset samfunnsøkonomisk merverdi og liten relevans for utfordringene de neste to tiårene.
Debatten om kjernekraft i Norge handler i stor grad om økonomi. Mange er også opptatt av sikkerhet og etiske vurderinger, men skal teknologien vurderes som energipolitikk, må spørsmålet først og fremst belyses gjennom bedrifts- og samfunnsøkonomiske analyser. Utvalget har gjort nettopp dette.
Analysene våre viser et tydelig hovedbilde. Med dagens kjente kostnadsnivå og realistiske forventninger til framtidige kraftpriser fremstår kjernekraft som lite bedriftsøkonomisk lønnsomt i Norge. Kjernekraft er svært kapitalintensivt, store kostnader påløper lenge før inntektene, og risikoen bæres i stor grad av investor.
For at et kjernekraftverk skal få positiv nåverdi, må enten kraftprisene bli betydelig høyere enn det markedet i dag forventer, eller investeringskostnadene falle dramatisk – i størrelsesorden 70–80 prosent.
Kraftstystemet vi har allerede påvirker også lønnsomheten. Norge er ikke i en situasjon der store volumer fossil- eller kjernekraft uansett må erstattes. Vi har i stedet et fleksibelt og i hovedsak utslippsfritt kraftsystem, dominert av regulerbar vannkraft.
Utfordringen er først og fremst å møte etterspørselsveksten. Dermed må kjernekraft vurderes opp mot alternative utbygginger i et system som allerede har mange av de egenskapene kjernekraft ofte skal bidra med i andre land.
Markedsverdien av kjernekraft bestemmes i hovedsak av kraftprisen. Det finnes enkelte tilleggsinntekter fra systemtjenester, opprinnelsesgarantier og varme, men disse er små i forhold til de totale kostnadene. Strøm er et homogent produkt, og verken i Norge eller ellers i Europa ser vi eksempler på at store kraftkjøpere er villige til å betale det dobbelte av markedsprisen over lang tid.
Se pressekonferansen og seminaret
Analysene indikerer dessuten at kjernekraft i stor grad kan komme til å fortrenge annen utbygging. Når kjernekraft legges inn i langsiktige markedsanalyser, svekkes lønnsomheten i andre kraftprosjekter som ellers ville blitt bygget. En forventning om framtidig kjernekraft vil være nok til å dempe investeringer i mange år.
Dersom kjernekraften samtidig blir forsinket, noe som ofte har vist seg å være tilfelle i andre land, kan dette svekke kraftbalansen i en lang mellomperiode.
Tidsperspektivet er avgjørende. Selv under optimistiske forutsetninger vil kjernekraft neppe bidra i Norge før rundt 2045. Teknologien kommer derfor for sent til å løse kraftutfordringene fram mot 2035 og 2040. En teknologi som først kommer i drift etter at behovene oppstår, har også lavere samfunnsøkonomisk verdi.
Spørsmålet om subsidier blir derfor relevant: Kan staten løfte en bedriftsøkonomisk ulønnsom teknologi dersom man mener den gir ekstra verdi?
Flere land har gjort dette. Men i Norge er argumentene svake. Eventuelle positive systemvirkninger som markedet ikke priser, er i liten grad til stede i et vannkraftbasert system med magasiner og fleksibilitet. Slike virkninger ville vært en form for markedssvikt, men utvalget finner ikke indikasjoner verken på denne eller andre former for markedssvikt som kan begrunne særskilt støtte.
Statlige støtteordninger reduserer dessuten ikke risikoen, men flytter den fra private aktører til fellesskapet. Spørsmålet er om samfunnsøkonomiske gevinster kan forsvare dette. Våre vurderinger tilsier at det i dag ikke finnes et slikt grunnlag.
Samlet peker analysene mot et klart hovedbudskap: Kjernekraft fremstår under norske forhold som en teknologi med høye kostnader, lav bedriftsøkonomisk lønnsomhet, begrenset samfunnsøkonomisk merverdi og liten relevans for de viktigste utfordringene de neste to tiårene. Derfor anbefaler utvalget ikke å starte en prosess for kjernekraftutbygging nå.
Derimot bør Norge løfte kunnskapen om teknologien, for mye kan endre seg, og fremtidige beslutninger må bygge på et godt faglig grunnlag.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 8. april 2026.
Veiavgiftskuttet: Støtte uten kostnad?
Veiavgiftsreduksjon burde bety at vi vil ha mindre vei og mer veibruk. Det vil vi vel ikke?