Jeg grillet med republikanere i hverdagene og danset med demokrater i helgene!
Knut Visdal, masterstudent
Vår mann i Washington D.C.
Da Donald Trump vant valget, ble NHH-student Knut Visdal (23) kastet inn i en diplomatisk virvelvind. Oppgavene han fikk, oste storpolitikk.
Torsdag 24. april i år zoomer verdenspressen inn på tre nordmenn i verdensmaktens midte: to gråhårede, dresskledde menn og en kvinne i rød kjole.
Knappe to måneder er gått siden Ukrainas president Volodymyr Zelensky ble utskjelt og hudflettet akkurat her. Så mye står på spill for Norge når statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg og USA-ambassadør Anniken Huitfeldt denne dagen tusler inn i Det hvite hus.
I et annet bygg, rundt fem kilometer unna, sitter NHH-student Knut Visdal (23) klistret til en TV-skjerm. Sammen med andre ambassadeansatte, skal han følge dekningen av møtet med Donald Trump minutt-for-minutt.
Fikk viktig rolle
Det få vet, er at ambassadepraktikanten selv har bidratt i preppingen av den norske topp-delegasjonen før det viktige møtet. Visdals oppgave har blant annet vært å skaffe til veie informasjon og visuelle faktabilder om norsk økonomi – dersom Trump skulle trenge noen slike.
For eksempel gjennomsnittlig størrelse på en norsk gårdseiendom, kontra en farm i Wyoming. Eller hvor mange oljefat Castberg-feltet i Barentshavet skal produsere, eller hvilke bygninger Oljefondet eier i New York. Alt for at Støre & co skal være best mulig forberedt. NHH-student Visdal har altså gode grunner til å sitte fremoverlent i stolen.
Dreng fra Skjåk
– Noe av det mest intense jeg har opplevd. Alt skjedde så raskt, sier Knut Visdal til NHH Bulletin.
Vi møter ham et halvår etter stormøtet. Det er samtidig nøyaktig ett år etter at han stakk innom Karrieresenteret på NHH for å få hjelp med søknad og CV.
Den eventyrlystne masterstudenten fra Skjåk i Gudbrandsdalen var giret på en studentpraktikantstilling ved den norske ambassaden i Washington D.C.
– Når «en dreng fra fjellbygde» først kommer seg ut, kaster man seg over mulighetene som finnes, begrunner Visdal. Nettopp sin bygdebakgrunn brukte han aktivt i en historiefortellende søknad til utenrikstjenesten. Det gjorde åpenbart inntrykk.
For Visdal danket ut et tresifret antall andre søkere, og en dag i slutten av januar i år plantet han kofferten i amerikansk jord. I mellomtiden hadde Donald Trump vunnet valget, og verden var snudd på hodet.
– Geopolitikken er inne i et paradigmeskifte. Og alle øyne er rettet mot Washington. Det finnes ikke noe mer givende sted å utrette noe for Norge.
Inviterte statsråd til hjemgården
Visdals hovedoppgave i Washington var å rapportere om politiske og økonomiske saker og beslutninger i USA hjem til departementene i Norge. Men på grunn av presidentskiftet og alle omveltningene under «Trump 2.0», økte arbeidsmengden ved ambassaden tilsvarende. Visdal fikk trolig mer ansvar og flere oppgaver enn det som er vanlig for studentpraktikanter. Som for eksempel å lage informasjonspakke til Støre- og Stoltenberg-møtet med Trump.
En annen viktig oppgave var å bistå under besøkene til delegasjoner fra norsk næringsliv og politikk. Underveis møtte han flere maktpersoner, som forsvarsminister Pete Hegseth og energiminister Chris Wright.
– Wright var så opptatt av ski, fjell og vannkraft at jeg inviterte ham til å besøke gården hjemme i Skjåk.
– Hva svarte han?
– Han virket positiv, ler Visdal.
Men minst like spennende var møtene og samtalene med folk lenger ned i hierarkiet, synes han.
– Jeg grillet med republikanere i hverdagene og danset med demokrater i helgene, fleiper studenten.
– Men først og fremst fikk jeg et unikt innblikk i dynamikken i det ovale kontor og hvordan brikkene beveges. Og ikke minst i hvordan vanlige amerikanere påvirkes av politikken. Jeg forstår nå mer av hvorfor USA er så polarisert som det er, og hvorfor populistiske bevegelser oppstår, sier Visdal. Han returnerte til NHH full av pepp og ny motivasjon.
– Oppholdet har gitt meg et enda sterkere samfunnsengasjement, sier gudbrandsdølen, som tar dobbel mastergrad i samfunnsøkonomi og internasjonal ledelse gjennom CEMS-programmet.
Takker Karrieresenteret
Visdal takker Karrieresenteret ved NHH for hjelpen. Uten dem hadde aldri USA-eventyret blitt noe av, mener han.
– Jeg fikk hjelp til å skreddersy CV og søknad, ja, til alle trinn i prosessen. Ekstremt verdifullt!
Visdal er ikke alene om se verdien av senteret. Nylig ble det kjent at NHH klatrer til 83. plass i Financial Times´årlige kåring av verdens beste handelshøyskoler. I delkategorien karrieretjenester rykker NHH opp 19 plasser sammenlignet med i fjor – fra 91. til 72.
– Den plasseringen jubler vi for! Vi tar det som et tegn på at vi har gjort mye riktig over mange år, sier leder for karrieresenteret, Ann-Mari Haram.
– Det er også en klar indikasjon på at investeringen NHH har gjort med flere ansatte og KI-verktøy på Karrieresenteret, gir økt tilgjengelighet for studentene, legger hun til.
Hvert år veileder Haram og kollegene mer enn 700 personer – vel 20 prosent av studentmassen. Hun sier hun blir ekstra inspirert av historien til Knut fra Skjåk.
Å leve med amerikanere for en bygdekar fra Norge, kan nemlig være smittsomt. Som Visdal sier:
– Nå tør jeg ta mer plass!
- Les også:
Ny kåring: NHH-studiet hun tar, er i verdensklasse
NHH klatrer kraftig på Financial Times´ kåring av verdens beste masterprogrammer, og er best i Norge. For Karoline Prytz Berset (23) har studiet allerede åpnet internasjonale dører.