Offentlege rapportar, som til dømes Gründermeldinga, fokuserer ofte på selskap som allereie har overlevd nokre år og viser konkrete teikn på suksess, til dømes gjennom å henta inn mykje kapital. Denne metoden skapar ei utvalsfelle: Ved å berre sjå på allereie vellukka selskap, overvurderer ein kor vellukka oppstartsselskap er, og overser mange samanliknbare selskap som starta med liknande potensial, men som feila.

Denne metoden skapar ei utvalsfelle.

Aksel Mjøs

Skal ein utvikla politikk for å stimulera gründerskap, må ein ta inn over seg denne realiteten, at innovasjon er ein svært krevjande risikosport, og då er det aller viktigaste å ikkje leggja unødvendige hindringar i vegen.

I vår artikkel «Evaluating Selection Bias in Early-Stage Investment Returns», som er publisert i Journal of Financial and Quantitative Analysis, tek vi difor eit anna grep. Vi analyserer marknadsverdiar frå Skatteetaten for alle norske aksjeselskap starta mellom 2004 og 2018.

Vi er opptekne med selskap med høgt innovasjonspotensiale (HIP) og definerer dei ved kjenneteikn ein allereie ser ved oppstarten: Dei kan ha engelske selskapsnamn, er lokaliserte i ein av dei fire store universitetsbyane, er i ein innovativ bransje eller har minst eitt styremedlem busett langt unna. Vi tek med selskap som tilfredsstiller minst to av desse kjenneteikna i vårt utval.

Desse selskapa, med høgt innovasjonspotensial, utgjer berre 14 prosent av alle nystarta aksjeselskap, men tiltrekkjer seg heile 87 prosent av all ny eigenkapital til relevante selskap i Noreg denne perioden.

Våre funn viser at avkastninga på investeringar i tidlegfase innovative selskap er ekstremt skeivt fordelt.

Berre dei beste 25 prosent av selskapa skapar verdi utover investert kapital.

Aksel Mjøs

Selskap som spesialiserte venture capital (VC) investorar har investert i går det betre med. Gjennomsnittleg «total verdi til innskoten kapital» (TVPI) er 2,6, samanlikna med 1,6 for alle HIP-selskapa, og berre 25 prosent går konkurs eller vert avvikla. TVPI er eit enkelt avkastningsmål som ikkje tek omsyn til risiko eller kapitalbinding, men er vanleg i forskinga og egna for samanlikningar.

Vi viser omfanget av «utvalsfella», dvs. kor stor feilen vert. VC-finansierte selskap er i gjennomsnitt langt meir verdt enn selskap som hentar inn fleire rundar med ekstern eigenkapital utan VC-involvering, og alle desse er meir verdt enn selskap som berre hentar inn eigenkapital ein gong.

Nystarta VC-finansierte selskap er rundt 40 million kroner meir verdt enn andre selskap, og denne forskjellen doblar seg gjennom dei første fem åra. Truleg viser dette at VC-investorar er betre til å velja dei beste selskapa og å utvikla dei. VC-finansiering er også eit «godkjenningsstempel» av selskapa slik at dei lettare kan henta meir kapital og få høgare verdsettingar.

Våre funn understrekar ei avgjerande utfordring: Det er ekstremt vanskeleg å «plukka vinnarselskap», både for investorar og for styresmaktene, endå til for dei som driv direkte å støtta innovasjon. Mellom hundretusenvis av nystarta selskap er det berre ein bitte liten del som faktisk veks og vert vesentlege.

Mellom hundretusenvis av nystarta selskap er det berre ein bitte liten del som faktisk veks og vert vesentlege.

Aksel Mjøs

Politikarar som ønskjer å stimulere gründerskap må ha respekt for kor risikabelt det er å skapa desse nye, innovative, viktige selskapa. Fokuset kan ikkje vera dei suksessane ein ser – etterpå – men på å utvikla generelle finansieringsløysingar og innovasjonspolitikk som reduserar hindringane og fremjar effektiv tilgang til kapital.

Vi ser og at dei som spesialiserer seg på å investera i tidlegfase selskap – «venture capital»-investorane – faktisk er gode, skapar verdi i selskapa, og vi treng fleire av dei. Dette vil bidra til eit meir robust innovasjonsøkosystem.

Innlegget vart først publisert i DN 8.oktober 2025. 

– Dere får hilse fra meg neste gang dere sender e-post!

Etter å ha fylt NHHs aula med sitt legendariske Høstforedrag, for første gang utenfor Oslo, tok sentralbanksjef Ida Wolden Bache seg god tid til å prate med studentene.

Innovasjon drukner i olje

Norge forsker og utvikler, men vi kommersialiserer ikke.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post