Ingen grunn til å frikjenne Norgesprisen
Eksport av strøm og lav prisfølsomhet frikjenner ikke Norgesprisen. Bakeren har mer bruk for strømmen i bakeriet enn på hytta.
Telenor-oppkjøp er dårlig nytt for kundene
Norske mobilkunder får allerede mindre «value for money» kunder i resten av Norden. Enda svakere konkurranse blir skadelig for kundene, skriver Lars Sørgard i DN.
Telenor er på krigsstien. De har en krigskasse på over 10 MRD kroner, og rigger seg for oppkjøp i de nordiske telemarkedene. Konsernsjef Fasmer sier at ‘USA og Kina har endt opp med 3 operatører hver, mens det fortsatt er over 100 mobilaktører i Europa’ (DN 30.03).
Finansdirektør Wist sier ‘vi ønsker å se færre og større aktører i de skandinaviske landene, fordi det gir mer fornuftig avkastning på investert kapital og muskler til å investere i ny teknologi’ (DN 12.11).
Telenor får drahjelp fra Draghi-rapporten, som ble levert til Europakommisjonen sist høst. Der argumenteres det for at det er behov for konsolidering og profitt i det europeiske telemarkedet for å utløse mer innovasjon.
Denne type slutninger har fått motbør av en rekke økonomer i EU.
For det første er det ikke nødvendigvis slik at konsolidering gir mer innovasjon, eller motsatt, at mer konkurranse og redusert profitt gir redusert innovasjon.
I markeder der konkurransen er svak i utgangspunktet, kan det være en helt annen mekanisme som dominerer. Det er da sannsynlig at mer konkurranse i form av flere aktører er det som gir incentiver til å innovere mer, for derigjennom å kapre markedsandeler og å oppnå profitt.
For det andre er det misvisende å se på Europa totalt og vise til «over 100 mobilaktører», slik Fasmer og Draghi gjør. Mobilmarkedene er og forblir nasjonale. Det har et utall av markedsstudier i regi av konkurransemyndigheter bekreftet, og med hovedvekt på at det er aktørene med landsdekkende nett (MNO) som bidrar til konkurranse. Da snakker vi ikke om 100 aktører, men to til fire aktører i hver av de nasjonale markedene, og det er slik sett på linje med Kina og USA.
Med en slik konsentrasjon er det en helt annen grunn til bekymring for svekket konkurranse som følge av ytterligere konsolidering i nasjonale markeder.
For det tredje bekrefter empiriske studier at bekymringen er reell. Studier av de nasjonale mobilmarkedene i Europa finner at dersom to landsdekkendene aktører slår seg sammen, vil det i gjennomsnitt øke inntjeningen per kunde med syv til ni prosent. Det gir dermed høyere priser til kundene og vil redusere de totale investeringene med tilsvarende størrelsesorden.
Ambisjonene sprer seg i klasserommet
I noen familier er det nærmest forventet: Du skal bli lege, advokat eller NHH-økonom. For disse ungdommene er toppstudier en selvfølge. Og det smitter.
En rapport levert til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i november i fjor viser at det norske mobilmarkedet kommer dårlig ut, sammenlignet med andre nordiske markeder. Studien finner at Norge har de høyeste prisene og den laveste databruken, og slik sett får norske kunder minst «value for money», ifølge rapporten. Samtidig er konsentrasjonen på selgersiden høyest i Norge.
Høye priser kan ikke alene forklares med at Norges topografiske forhold gjør det dyrt å bygge ut. Den samme studien viser at Telenor og Telia i Norge er på topp i avkastning i Norden (målt som driftsresultat, ebitda).
Det norske mobilmarkedet har altså høyest konsentrasjon, og kundene får minst for pengene blant de nordiske landene. Det er konsistent med de empiriske studiene som viser at svekket konkurranse er skadelig for kundene.
Dersom en aktør får en sterk stilling i markedet, kan aktøren ha incentiver og mulighet til å legge hindringer i veien for økt konkurranse.
Telenor, den dominerende aktøren i det norske mobilmarkedet, er dessverre et eksempel på det. Selskapet er dømt i domstolene i to norske saker, av henholdsvis Efta-domstolen og Gulating lagmannsrett, for misbruk av sin dominerende stilling, og har fått gebyrer på til sammen to milliarder kroner.
I den ene saken endret de kontrakten om tilgangspriser for den som bygde ut et tredje mobilnett, slik at denne aktøren skulle få svekkede incentiver til å bygge ut et tredje mobilnett. Telenor motarbeidet dermed myndighetenes aktive tilrettelegging for et tredje mobilnett i Norge.
Kvotering i styrer ga utilsiktet utslag
Styrer med representanter fra ansatte har færre kvinner enn styrer uten ansatte, skriver NHH-professor Astrid Kunze i DN.
Muligheten for å stoppe fusjoner og oppkjøp er forsvarsverket vi har for å unngå at bedrifter blir så dominerende at de har muskler til å legge hindringer i veien for konkurrenter. Når Telenor viser til at de vil ha færre og større aktører for å få mer muskler, er det grunn til å frykte at de som vil tape på dette, er kundene i de nordiske landene.
La oss håpe at forsvarsverket ikke brister når Telenor foreslår oppkjøp som skal gi «en mer fornuftig avkastning».
For ordens skyld: Jeg var konkurransedirektør da Konkurransetilsynet i 2018 ga Telenor 788 MNOK i gebyr for misbruk av sin dominerende stilling.