Prisvinnende masteroppgave utfordrer norsk havvind-satsing
Arbeidet til NHH-studentene Julius Ahrens og Luis Bendel avdekker et oppsiktsvekkende funn.
Julius Georg Ahrens og Luis Bendel hadde gitt opp å håpe på blest rundt masteroppgaven sin om vindkraft.
Duoen mente selv at funnene de hadde gjort om norsk havvindutbygging burde være interessante for både bransjen og myndighetene. Så kom en telefon fra Institutt for foretaksøkonomi: Prisen for årets beste masteroppgave var deres.
– Det kom helt ut av det blå. Vi visste ikke engang at vi var nominert. Veldig hyggelig så klart, sier Julius G Ahrens.
Juryen, ledet av professor Øystein Foros, trekker frem de tyske studentenes «eksepsjonelle ferdigheter innen dataanalyse og modellering», og konkluderer: «Disse funnene har klare implikasjoner for strategisk arealplanlegging i arbeidet med Norges havvindambisjoner.»
Det har gitt duoen ny guts:
– Prisen er en bekreftelse på hva vi selv har hatt en følelse av: At oppgaven faktisk har noe tilføre diskusjonen om vindkraftutbyggingen i Norge, sier Luis Bendel.
Nøytrale i betent debatt
Norge står foran en av sine største energiomlegginger noensinne. Regjeringen vil bygge ut store mengder havvind, med mål om 30 gigawatt innen 2040. Totalt 20 områder er pekt ut som mulige steder å bygge, men planene skaper debatt. Fiskerinæringen og miljøvernere er bekymret for konsekvensene, teknologien er dyr og fortsatt under utvikling, og mange lurer på hvem som egentlig vil få mest igjen for satsingen.
Julius Ahrens har bakgrunn i dataanalyse, mens Luis Bendel har spesialisert seg innen energisektoren. For dem fremsto havvind som et ideelt tema.
– Det er mye mer motiverende og givende å jobbe med noe som skjer her og nå, og som har betydning for samfunnet. Vi ville ikke skrive en oppgave som ender i en skuff, sier Ahrens.
– Havvind-debatten er preget av stemmer med sterke interesser. Fordelen vår er at vi var helt nøytrale i tilnærmingen vår, sier Bendel.
Havvind i Norge
- Regjeringen har satt et mål om 30 GW havvind innen 2040.
- Tilsvarer omtrent så mye strøm som dagens totale produksjonskapasitet i Norge.
- Det er identifisert 20 nye potensielle havvindområder langs kysten — fra Skagerrak i sør til Barentshavet i nord.
- Det betyr ikke at alle disse områdene skal bygges ut.
- Utsira Nord er et av områdene som vurderes for flytende havvind. Det vil si at turbiner er montert på «bøyer» og ikke festet til havbunnen.
Et overraskende funn
Målet deres var å lage et verktøy som peker ut de beste områdene for utbygging av vindparker – styrt av harde data, ikke politikk.
I arbeidet tok de tre hovedgrep:
-
Analyserte enorme mengder vinddata, basert på forskning fra NHH og Universitetet i Bergen.
-
Lagde en avansert modell – inspirert av finansverdenens porteføljeteori – som jakter både høy produksjon og lav risiko for svingninger.
-
Testet modellen i en rekke scenarioer, der alt fra fiskere og investorer til miljøvernere og myndigheter fikk sine interesser vurdert.
Resultatene var krystallklare: Bare noen få områder skilte seg konsekvent ut som virkelig gode kandidater for havvind. Samtidig var det flere områder som nesten aldri ble valgt i noen av scenarioene.
Det interessante er at delområdet Utsira Nord er i sistnevnte gruppe. Utsira Nord utenfor Haugesund er nemlig et av områdene myndighetene har pekt ut for «tidlig satsing». Planen er at det skal bli et pilotområde for såkalt flytende havvind (se fakta).
Så med disse nye funnene på bordet: Kan det bety at mangemilliardprosjektet Utsira Nord egentlig ikke er det beste valget?
– Resultatene våre må forstås som en del av en portefølje, understreker Julius Ahrens.
– Hva betyr det?
– Basert på de foreløpige funnene våre finnes det andre områder enn Utsira Nord som kan levere minst like mye kraft og oppfylle kravene – men med lavere risiko, sier Bendel.
Han legger til:
– Men selvfølgelig forstår vi at kraftproduksjon, egnethet og risikospredning ikke er de eneste faktorene myndighetene må vurdere når de velger hvor vindparker skal ligge.
Mener modellen er unik
Ahrens og Bendel understreker at analysene har sine begrensninger, blant annet fordi de kun hadde tilgang til ett år med værdata.
– Styrken er at den er objektiv, transparent og fullstendig datadrevet, og den tar samtidig hensyn til motstridende interesser. Derfor mener vi arbeidet kan gi ny og verdifull innsikt, sier Ahrens.
Veileder for studentene har vært Julio Goez, førsteamanuensis ved Institutt for føretaksøkonomi. Det var han som nominerte dem.
– En del studenter leter ofte etter en problemstilling som passer til verktøy og metoder man kjenner til. Disse to utviklet i stedet verktøyene som kunne løse problemstillingen. Kombinasjonen av analytiske og tekniske ferdigheter gjorde at de skilte seg ut, sier Goez.