Men hva med de kvinnelige ansattrepresentantene?
Astrid Kunze
Kvotering i styrer ga utilsiktet utslag
Styrer med representanter fra ansatte har færre kvinner enn styrer uten ansatte, skriver NHH-professor Astrid Kunze i DN.
Forskningen
Hvem: Astrid Kunze og Katrin Scharfenkamp
Hva: The Importance of co.-determination for Gender Diversity in The Boardroom
Hvor: Industrial Relations (2025)
Ansattes medvirkning har satt sitt preg på norsk arbeidsliv. Internasjonalt er medbestemmelsesretten i de skandinaviske landene og Tyskland blant de mest omfattende.
Men hva med de kvinnelige ansattrepresentantene? Hvor har de blitt av i debatten om kvinnerepresentasjon i norske styrer?
Norge var første land i verden å innføre kjønnskvotering i styre: Fra 2008 ble allmennaksjeselskaper pålagt minst 40 prosent kvinner blant de aksjonærvalgte styremedlemmene i de store styrene.
Mindre kjent er at Norge lenge før kvoten ble innført hadde et annet grep som faktisk bidro til mer kjønnsbalanse:
Medbestemmelse gjennom ansattrepresentasjon i styrene.
Omtrent en fjerdedel av allmennaksjeselskapene har ansattrepresentanter i styret, og andelen er enda høyere i børsnoterte selskaper. Det betyr at den samlede kjønnsbalansen i styrer ikke bare bestemmes av hva aksjonærene gjør, men også av hvordan ansattes plasser faktisk brukes.
Mange har forsket på effektene av krav om kjønnsbalanse fra 2008 og hvordan det har gått med selskapene i etterkant. Vi retter søkelyset et annet sted: Spørsmålet er ikke bare om kvoten på aksjonærsiden virker, men hvordan den virker når styrer også har ansatte rundt bordet.
For å svare på dette sammenligner vi styrer med og uten ansattrepresentanter før og etter 2008. Vi fulgte samme styrer over tid og kunne se effektene av lovgivningen.
Før kvoten (1998–2001) hadde styrer med ansattrepresentanter betydelig høyere kvinneandel enn styrer uten. Den nye loven snudde dette. Aksjonærsiden ble pålagt en hard kvote av 40 prosent kvinner.
Før kvoten (1998–2001) hadde styrer med ansattrepresentanter betydelig høyere kvinneandel enn styrer uten.
Astrid Kunze
Ansattsiden hadde derimot en fleksibel regel: Hvis to eller flere ansatte sitter i styret, må begge kjønn være representert – men uten prosentkrav.
Resultatet ble en utilsiktet effekt: Styrer med ansattrepresentanter rekrutterte relativt færre kvinner totalt enn styrer uten, fordi det var på aksjonærsiden hele kvoteløftet lå. Den tidligere «fordelen» ved ansattrepresentasjon forsvant.
Hvorfor skjedde dette?
Vi mener det er to mekanismer som peker seg ut.
- For det første ga en hard kvote på aksjonærsiden og en myk på ansattsiden ulike incentiver. Sterkt søkelys på at aksjonærene måtte oppfylle 40-prosentkravet alene og fra et lavt nivå på syv prosent før 2002, oppsto lite ekstra press på ansattsiden.
- For det andre handler det om rekrutteringspraksis. Aksjonærvalgte styreplasser ble aktivt brukt til å møte kvoten, og det var stor etterspørsel etter kvinner med erfaring. En slik gruppe var kvinnelige ansattrepresentanter, der en del hadde skiftet jobb og nå var aktuelle som eksterne styremedlemmer.
I tillegg ble de aksjonærvalgte styreplassene mer attraktive for kvinner, fordi enkelte selskaper gir høyere styrehonorar til eksterne styremedlemmer.
Det overordnede målet – flere kvinner i styrer – ble nådd på aksjonærsiden i 2008. Men helheten ble svakere enn nødvendig.
Utformingen av kvoter betyr alt: En fleksibel regel på den ene siden kan undergrave effekten av en hard regel på den andre. Skal likestillingspolitikken i styrer lykkes fullt ut, bør krav og forventninger trekke i samme retning på begge sider av bordet.
Det er mulig å harmonisere kravene, hvis en ønsker. En kunne strammet inn den fleksible regelen for ansattrepresentanter, slik at den støtter en helhetlig kjønnsbalanse.
Fagforeninger og valgstyrer kunne mer bevisst brukt ansattvalgte seter til å løfte kjønnsbalansen videre.
Astrid Kunze
Og: Fagforeninger og valgstyrer kunne mer bevisst brukt ansattvalgte seter til å løfte kjønnsbalansen videre, også når minstekrav er oppfylt.
Når vi diskuterer nye eller reviderte kvoteregler – i Norge og internasjonalt – bør vi derfor huske at styrerommet består av to dører inn. Det er først når begge dørene står like bredt åpne at vi får den kjønnsbalansen reformene var ment å sikre.
Medbestemmelse kan bryte med tradisjonell maskulin lederstil og hindre at like rekrutterer like. Ansatte bringer inn mangfoldige erfaringer og perspektiver fra arbeidslivet. De har også flere kontakter med kvinnelige kolleger, erfaringer som kan styrke likestilling og inkludering i styrerom.
Innlegget var først publisert i DN 31. oktober 2025.
Studentgründere vant 50 000 for håndverker-idé
Med ellevilt rollespill sikret denne gjengen seieren i Bergens første innovasjonssprint. Nå vil de satse alt på å lette hverdagen for norske håndverkere med KI.