Vi tenker mye på vår egen fremtid, men vi ser den ikke alltid klart for oss. Av og til vet vi ikke hva vi kommer til å gjøre, hvordan vi bør forberede oss på det som kan skje, eller hvilke valg som er best på sikt. I denne avhandlingen, som består av tre empiriske artikler (totalt N = 8388), brukte kandidaten eksperimenter for å forstå hvordan vi tenker på fremtiden.

I den første artikkelen testet kandidaten om folk jukser mindre enn de forventer. Studiedeltakerne ble enten bedt om å utføre en oppgave som de kunne jukse på eller oppgi hvor mye de forventet at de ville jukset på oppgaven. I tråd med tidligere studier jukset de deltakerne som faktisk utførte oppgaven mindre enn de andre deltakerne forventet at de selv ville jukset. I tillegg til å overvurdere sin egen juksing, overvurderte deltakerne også andres juks.  

Den andre artikkelen viser at folk planlegger mer for at fremtiden blir best mulig («best-case») enn at den blir verst mulig («worst-case»), både for seg selv og for andre. Kandidaten testet dette både blant voksne amerikanere og ungdommer fra Tanzania, og viste at til tross for svært ulike fremtidsutsikter, så planla deltakerne i begge gruppene optimistisk. Dermed fremstår dette som en reell og robust begrensning i hvordan folk forbereder seg på fremtiden.

I den tredje artikkelen viser han at folks bærekraftige atferd påvirkes av om de belønnes for å være bærekraftige nå eller i fremtiden. Deltakerne i studien fordelte ti dollar mellom seg selv og en effektiv klimastiftelse. De gav mer penger til stiftelsen når pengene ble donert med en gang, og de pengene de skulle beholde selv ble betalt om fire måneder. Intervensjonen fungerte uavhengig av hvor mye deltakerne trodde på klimaendringer, og om de var politisk venstreorienterte eller høyreorienterte.

Tema for prøveforelesning

TBA

Sted:

Aud C

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post