I noen familier er det nærmest forventet: Du skal bli lege, advokat eller NHH-økonom. For disse ungdommene er toppstudier en selvfølge. Og det smitter.
I TV 2-serien Skolebytte følger vi elever fra Oslo vest og øst som bytter skole for å lære mer om hverandre – og seg selv. En ny studie fra NHH viser at slike møter kan ha dypere konsekvenser langt ut over vennskap og nye perspektiver.
– Tilgang på et "inside"-nettverk er svært viktig, sier NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes.
Dette kommer fram i studien «First Generation Elite: The Role of School Networks», som publiseres i American Economic Review, et av verdens ledende tidsskrift i økonomi.
Forskerne har brukt et svært omfattende norsk datamateriale. Konklusjonen er tydelig:
Når ungdom fra hjem med prestisjeutdanning – som for eksempel leger, jurister og økonomer – går på samme videregående skoler som elever fra familier med lavere utdanning, stiger ambisjonsnivået. Elevene gjør det bedre på eksamen, og flere søker seg til studier med høye opptakskrav.
– Vi ser at kamerateffekten er sterk. Møter mellom elever med ulik bakgrunn kan skape nye ambisjoner, sier Salvanes.
First Generation Elite: The Role of School Networks. Sarah Cattan, Kjell G. Salvanes og Emma Tominey: Om hvordan elever fra familier med eliteutdanning påvirker andre elevers utdanningsvalg. For å identifisere effekten utnytter forskerne naturlige forskjeller i elevsammensetning mellom årskull på samme skole, hvor andelen elever fra elitehjem varierer tilfeldig fra år til år. Metoden gir et solid grunnlag for å trekke kausale slutninger om «peer effects».
I dag er forskjellene mellom videregående skoler store, særlig i byene. Elever fra familier med høy utdanning samles gjerne på de samme skolene, mens elever fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn går på andre.
– Slik reproduseres forskjeller mellom generasjoner, sier professoren ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR.
Forskerne ønsket å finne ut av følgende:
Hva er sannsynligheten for å velge en krevende utdanning hvis du går i et kull med barn av leger, jurister og økonomer? Og; hvordan varierer effektene mellom ulike elevgrupper?
I norsk sammenheng omfatter eliteutdanning typisk fag som medisin, jus, økonomi ved NHH og enkelte IT- og ingeniørfag.
Studien bygger på norske registerdata for nær 180 000 elever som begynte på videregående skole mellom 2002 og 2010. Ved å koble elevdata med informasjon om foreldres utdanning og yrke, identifiserte forskerne barn med prestisjeutdannede foreldre.
Resultatene er altså entydige.
– Elever med foreldre med eliteutdanning påvirker alle typer elever, sier Salvanes.
I tillegg til at det øker sannsynligheten for bedre eksamenskarakterer, er det også større sjanse for at medelever velger studier det er vanskelig å komme inn på.
Forskjellen slår ut uavhengig av tidligere skoleprestasjoner.
Salvanes og medforfatterne peker på to hovedmekanismer:
Den første handler om faglig standard - studievaner, oppmøte og arbeidsdisiplin - som smitter mellom elever.
Den andre, og ifølge forskerne enda viktigere, handler om sosiale nettverk.
– De påvirker medelevenes ambisjoner. Flere får kunnskap om ulike utdanningsveier og karrieremuligheter, og tør å sikte mot de mest ettertraktede utdanningene, sier Salvanes.
Elever fra elitehjem bringer med seg kunnskap og ambisjoner.
– De besøker hverandre hjemme, der foreldre med høy utdanning snakker om hvilke studier som gir muligheter, og hva som skal til for å komme inn, forklarer Salvanes.
Det viktigste er nok at en gir mulighet for direkte interaksjon mellom ulike elevgrupper.
Kjell Gunnar Salvanes
Dette er måter segregering kan brytes opp på, mener forskerne. Når elever møtes på tvers av bakgrunn, får flere tilgang til informasjon, rollemodeller og nettverk - lenge før de skal velge utdanning.
– Gitt dagens opptakssystem, er det kanskje ikke håp om mer blandede elevkull på videregående?
– En mulighet er et hybridsystem, der noen tas opp basert på geografisk nærhet til skolen, sier Salvanes.
Han tror derimot at mer rådgivning alene ikke er nok:
– Nettverk veier tungt. Derfor må vi skape rom for faktisk samhandling mellom ulike elevgrupper.