Vårkonferansen: Har vi overvurdert krisene i verden?
Stinn brakke og trampeklapp for Øystein Thøgersen etter hans siste konferanse som NHH-rektor.
Thøgersen åpnet årets konferanse med et overblikk over den urolige verdenssituasjonen med et, forståelig nok, spesielt blikk på USA.
Globale spenninger som påvirker maktbalansen mellom USA, Europa og Asia ble den røde tråden gjennom konferansen.
I det regimeskiftet vi er vitne til, der USA ikke lenger vil være sikkerhetsgarantist for Nato-landene og har satt i gang en handelskrig, må det endringer til. Men hvor alvorlig er det egentlig for Europa?
– Det er disse x’ene: Dollaren som reservevaluta og at USA har det største aksjemarkedet. Men jeg tenker at USA først og fremst rammer seg selv og det kan egentlig resten av verden leve ganske ålreit med, sier Thøgersen og legger til:
– I tillegg, hvis vi ser på den langsiktige produktivitetsveksten er fortegnet negativt, det klarer kanskje ikke USA å leve med?
Vårkonferansen
Den årlige Vårkonferansen på NHH ble først arrangert 1995, og er en viktig møteplass for toppledere i næringsliv og offentlig forvaltning, politikere og forskere.
På plakaten sto blant annet: Visma-direktør Merete Hverven, sjeføkonom i DnB markets, Kjersti Haugland, HEC Paris-professor, Jeremy Ghez og professor Kulwant Singh fra Singapores nasjonale universitet.
Sentrale var også tidligere kringkastings- og Bane Nor-sjef Thor Gjermund Eriksen, styreleder i Norsk Hydro Rune Bjerke og Aftenposten-kommentator Christina Pletten.
Sjef i krisetid
Så hvordan skal selskaper møte disse usikre tidene? Visma ser ut til å ha gjort noe riktig:
Merete Hverven tok over konsernledelsen i det norske-startede, men i dag globale, software-selskapet Visma i det pandemien slo ut for fullt våren 2020.
Likevel har det gått ganske bra med selskapet som har fortsatt å ekspandere de siste fem årene. Visma er taksert til 19 milliarder euro og har forgrenet seg i 33 land.
– Ja, det er krevende å være konsernsjef nå, men det er i tillegg en berikelse å få mulighet til å påvirke verden som nå er litt gal.
Hverven sier selv at Vismas suksess kan kokes ned til oppfyllelsen av fem punkter:
- Beinhard fokusering på langsiktig strategi.
- Treff raske beslutninger – hvis du ikke gjør feil, er du for treig.
- Medarbeidere følger ledere, ikke virksomheter.
- Evne til å være proaktiv, ikke reaktiv i møte med alle endringene som kommer.
- Når det er usikre tider, er det viktig at selskapet ledes med en stødig hånd.
medvind og motvind for norge
Sjeføkonom i DnB Markets, Kjersti Haugland, trekker verdenssituasjonen nærmere hjem. Hvor er Norge opp i alt dette?
– En liten nasjon som Norge, som henger kraftig etter i teknologikappløpet, blir satt i skvis mellom stormaktene. Nå er det mindre fokus på regler og «makta rår», og det er selvfølgelig ikke godt nytt for Norge, sier hun og legger til:
– Men, per nå har vi lav arbeidsledighet og oppgang i økonomien. Mye kan skje, men det vi tror mest på er at Trump går tilbake på sin mest ekstreme politikk.
Rent økonomisk snakket Haugland om motvind og medvind for Norge:
– Den svake motvinden er tollbarrieren fra USA, men det vi eksporterer, fisk og tekniske maskiner til offshore, kommer trolig til å bli kjøpt likevel. Medvinden er det europeiske investeringsløftet i kjølvannet av Trumps politikk, sier hun.
EU og Asia - hvor står de?
Hva så med andre perspektiver utenfor Norges grenser?
HEC Paris-professor, Jeremy Ghez, omtaler vår tid som historisk og der kaos og forvirring rår.
– Kan Europa overleve i den verden Trump skaper? Ja, men de bør virkelig ta den faren han utgjør på alvor – fordi Trump kan få større gjennomslag enn europeere, sier han.
Professor Kulwant Singh fra Singapores nasjonale universitet, vektla Kinas ønsker om å overta sjefsstolen internasjonalt og at Europa virker fraværende i den geopolitiske samtalen om handel og sikkerhet.
– Skal dette bli Kinas århundre? Spør han og legger til:
– Jeg tror ikke Trump vil skape uopprettelig skade, men langtidseffekten er at USA har mistet sin internasjonale legitimitet til å styre i verden. Kina har interne problemer, men de har en klar ambisjon om å overta den rollen.
tidsparadokset
Påtroppende NHH-rektor, Helge Thorbjørnsen, avsluttet konferansen med en prat om sin nye bok: Tidsparadokser
– Vi har aldri hatt mer tid, men vi har aldri følt oss så travle og utslitte, sier han.
«Travelhet» har blitt et slags statussymbol - der dårlig tid betyr ettertraktethet.
Han avsluttet med tidstips til avtroppende rektor Øystein Thøgersen, og etter seansen ble Thøgersen hyllet med trampeklapp etter åtte år som rektor ved NHH.
