Du støtte ganske sikkert på en svenske – eller flere – hvis du var på butikken, puben, legevakten eller i skibakken midt på 2000-tallet. Tall viser nemlig at antallet svensker som jobbet i Norge mer enn doblet seg mellom 2005 og 2009.

Årsaken var den sterke økonomiske oppgangen i Norge, som gjorde det langt mer lønnsomt å jobbe her enn hjemme i Sverige. I en ny studie har vi sett nærmere på hva som skjedde med dødeligheten da mange svenske leger begynte å jobbe i Norge i stedet for hjemme i Sverige.

I Sverige fant vi en tydelig økning i dødsfall i områder der legene i større grad pendlet ut av landet.

I Norge ser vi derimot ingen endring i dødelighet – selv om landet fikk flere leger inn.

I Sverige sammenligner vi kommuner som mistet mange leger med de som mistet færre, gjennom å sammenligne lønnen til legene i Sverige før inntektssjokket fra Norge i 2005. Vi finner at de svenske kommunene som hadde lavere lønn så mye større legeflukt, fordi legene hadde større grunn til å pendle til Norge for å spe på inntekten sin. Denne metoden gjør at vi sammenligner over tid like kommuner, som kun er forskjellige i at de mister flere eller færre leger.

I Norge følger vi utviklingen over tid i kommuner som tok imot flere svenske leger – noe som ofte henger sammen med hvor stort sykehuset i kommunen er.

Økningen i dødelighet i Sverige var særlig tydelig blant eldre, og gjaldt sykdommer som ofte krever rask hjelp – som infeksjoner og hjerte- og lungesykdommer. Dette samsvarer med tall fra sykehus, som viser at flere pasienter ble skrevet ut tidligere enn før og oftere kom tilbake med forverret tilstand.

En forklaring er at mange unge og høyt kvalifiserte allmennleger forlot sine stillinger for bedre betalte oppdrag i Norge. Når nettopp disse legene forsvinner, blir det vanskeligere å opprettholde kvaliteten i førstelinjen.

Samtidig steg kostnadene kraftig. For å holde på legene måtte mange svenske sykehus tilby høyere lønn og bedre vilkår, men uten å lykkes i å stanse utstrømmingen.

Resultatet var et mer presset system – med færre leger, dyrere drift og dårligere pasientflyt.

I Norge ser det ut til at de svenske legene i stor grad fylte et behov i helsevesenet under høykonjunkturen. Mange sykehus hadde behov for ekstra kapasitet, og pendlerlegene bidro til å dekke dette. Samtidig finner vi ingen tegn til at dette ga bedre helseutfall for befolkningen – i alle fall ikke når vi måler det i form av lavere dødelighet.

Dette tyder på at tilførselen av flere leger i et allerede godt bemannet system hadde begrenset effekt på de mest alvorlige helseutfallene.

I et bredere perspektiv ser vi at legeflukten ikke bare påvirket dødeligheten samlet sett, men også bidro til økt ulikhet i helse. Forskjellene viser seg på tre nivåer: mellom Norge og Sverige, mellom ulike svenske kommuner, og mellom grupper med ulik sosial og økonomisk bakgrunn.

Våre beregninger antyder at dødelighetsgapet mellom Sverige og Norge ville vært betydelig mindre dersom Sverige hadde klart å beholde legene.

Innad i Sverige ser vi at kommuner som i utgangspunktet betalte lavere legelønn ble hardest rammet, og at effektene særlig gikk ut over personer med lav inntekt og utdannelse. Dette tyder på at legeflukten har forsterket eksisterende sosiale helseforskjeller – også innad i lokalsamfunn.

Slike endringer i økonomiske incentiver kan få store og uventede konsekvenser for helsetilbud og folkehelse. De bør derfor tas på alvor i fremtidig planlegging og politikkutforming – særlig når det gjelder fordeling av kritisk kompetanse.

Våre anslag tyder på at én lege kan bidra til samfunnsgevinster tilsvarende opptil syv ganger sin egen lønn, målt i liv som kunne vært spart.

Hadde Sverige gjort mer for å holde på legene, kunne både flere liv vært reddet – og ulikheten i helse vært mindre.

 



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post