Da svenske leger fulgte pengene og dro til Norge, gikk liv tapt i Sverige
Dødeligheten økte i svenske kommuner der leger pendlet til Norge for bedre lønn, viser ny forskning.
Arv er overvurdert: Har liten betydning for ulikhetene i samfunnet
De færreste blir rike av arv. Gaver og arv utgjør kun en liten andel av den samlede inntekten gjennom livet, viser ny NHH-studie.
Studie av arv basert på norske data
Den vitenskapelige artikkelen The (UN)Importance of Inheritance er av Sandra E. Black (Columbia University and NHH), Paul J. Devereux (Columbia University og NHH), Fanny Landaud CNRS and CY Cergy Paris University) og Kjell G. Salvanes (NHH). Artikkelen er publisert i Journal of the European Economic Association.
For gjennomsnittsnordmannen utgjør arv en ganske liten del av de samlede ressursene og inntektene gjennom livet.
For barn av de aller rikeste ser det helt annerledes ut. De får store overføringer, gjerne som forskudd på arv mens de er i tjueårene.
I artikkelen The (Un)importance of Inheritance analyserer forskere hvordan arv påvirker folks samlede ressurser gjennom hele livet.
Det inkluderer inntekt fra arbeid, offentlige overføringer, kapitalinntekt og arv.
utgjør to til fem prosent
– Basert på 19 år med administrative data fra Norge finner vi at gaver og arv kun utgjør en liten andel av samlet inntekt for de aller fleste, sier Kjell G. Salvanes.
Salvanes er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og nestleder for forskningssenteret FAIR ved NHH.
Studien viser at for det store flertallet – altså folk flest – utgjør arv og gaver bare mellom to og fem prosent av livstidsressursene.
– Våre funn tyder på at arveavgift har begrenset effekt på å redusere ulikhet i samfunnet, sier han.
Ingen stor innvirkning
– Dette utfordrer den utbredte forestillingen om at arv sementerer økonomiske forskjeller mellom generasjoner ved å gi store fordeler til barn av rike familier.
For personer som har foreldre i den aller rikeste 0,1 prosenten - rundt 5 500 personer i Norge - utgjør arv og gaver i gjennomsnitt 40 prosent av livstidsinntekten.
– Barn av de aller rikeste får gjerne forskudd på arv tidligere i livet, ofte i 20- eller 30-årene, mens folk flest arver senere i livet, ofte i 50-årene, forklarer Salvanes, og legger til:
Ville du løyet for en tusenlapp?
En ny studie viser at et enkelt løfte om å fortelle sannheten reduserer juks kraftig. Resultatet i studien er slående, mener forskerne.
Disse tidlige overføringene kan gi avgjørende fordeler, for eksempel til utdanning, bolig eller investeringer, og dermed forsterke ulikheten i denne eksklusive gruppen, mener NHH-professoren.
Arbeidsinntekt
Til tross for at arv får mye oppmerksomhet i offentlig debatt, viser studien at arbeidsinntekt og offentlige overføringer er de viktigste inntektskildene gjennom livet – også i toppen av inntekts- og formuesfordelingen.
arveavgiften
Arveavgiften ble opphevet i 2014. Den krevde store ressurser sammenlignet med størrelsen på de avgiftene som ble inndrevet. Den rammet skjevt, fordi det særlig var personer som arvet bolig og fritidseiendom som ble rammet, mens de som arvet næringsvirksomhet kunne utnytte unntaksregler som begrenset skattebyrden (Kilde: Lovdata)
Selv blant den rikeste ene prosenten, utgjør arv og gaver mindre enn 10 prosent av livstidsinntekten.
Mange europeiske land har ulike former for arveavgift som et omfordelende virkemiddel. I Norge ble arveavgiften avskaffet i i mange europeiske skattesystemer, og brukes ofte som et virkemiddel for omfordeling.
Politisk
I Norge er det ingen grunn til at politikere trenger å henge seg opp i en ny lov om arveavgift, mener Salvanes.
– Politikk som fokuserer på arveavgift vil trolig ha begrenset effekt på ulikhet, sier Salvanes.
– Det kan være mer effektivt å redusere ulikhet i arbeidsinntekt – for eksempel gjennom investeringer i tidlig utdanning og ved å sikre like muligheter for alle, sier han.