Prisvinnende masteroppgave utfordrer norsk havvind-satsing
Arbeidet til NHH-studentene Julius Ahrens og Luis Bendel avdekker et oppsiktsvekkende funn.
Elbilene bremset giftig gass – kan ha reddet 272 liv
NHH-studentene Elisabeth Fjelltun Nilsen og Ingrid Helen Heimark får pris for sine funn om elbil-boomens effekt på luften vi puster inn.
– Veldig hyggelig å få anerkjennelse for noe vi har jobbet så mye med, sier Nilsen og Heimark i et vennlig kaos av blomster, klemmer og diplomer.
Tirsdag fikk de mange synlige bevis på at de har vunnet prisen for beste masteroppgave ved Institutt for samfunnsøkonomi.
Så en rask tur ut i trafikken. For det er på sett og vis der de har briljert.
Har spart miljøet – og liv
De fleste som kjører elbil, føler seg litt bedre og grønnere enn fossilbilister. De vet at de har valgt miljøvennlig, men utover det: Hva konkret bidrar de egentlig til der de sitter over sine batteripakker?
Ikke så rent lite, ifølge masteroppgaven til NHH-studentene Nilsen og Heimark.
Ved å hente inn og analysere ti år med data om luftkvalitet, antall elbiler, trafikkutvikling og ladeinfrastruktur, avdekker de at elbil-boomen har bidratt til betydelig bedre byluft. Særlig er effekten tydelig for den helseskadelige gassen nitrogendioksid (NO₂).
I perioden 2010–2019, som datagrunnlaget dekker, økte andelen elbiler i utvalget de analyserte med 12 prosentpoeng. Dette førte til at NO₂-nivåene ble redusert med rundt 50 prosent i samme periode.
Utslippskuttene tilsvarer 272 sparte menneskeliv – i betydningen unngåtte premature dødsfall. Samfunnsgevinsten er beregnet til 2,2 milliarder kroner, ifølge masteroppgaven.
– Innen samfunnsøkonomi er man opptatt av kausale forhold. Det vil si at man er sikre på at det ene fører til det andre. Det er veldig tilfredsstillende når resultatene man får er konkrete og har praktisk nytte, sier vinnerduoen.
Svevestøv til besvær
Så er elbil-boomen en sammenhengende jubelhistorie for miljøet? Kort svar: nei.
Elbilene løser bare halvparten av luftproblemet, for svevestøvet ligger fortsatt tungt over asfalten mange steder.
– Våre analyser viser at det verken blir mer eller mindre svevestøv av en høyere andel elbiler, sier Nilsen.
Svevestøv kommer ikke bare fra eksos, slik som NO₂.
Såkalte PM₁₀- og PM₂,₅-partikler kan stamme fra alt fra vei- og dekkslitasje, sand og grus fra veivedlikehold, støv fra byggeplasser eller industri i nærheten av målepunktene, eller – som i deler av Oslo – utstrakt badstuaktivitet langs fjorden med tilhørende vedfyring. Geografiske formasjoner kan også spille inn.
– Dette er noe som bør undersøkes nærmere, anbefaler Nilsen.
Imponerte fagfolkene
Ifølge priskomiteens begrunnelse har studentene gitt «et verdifullt bidrag til eksisterende litteratur.»
– Det er topp kvalitet tvers gjennom. Studentene har tatt fatt på en ambisiøs oppgave som tar for seg et viktig og aktuelt tema med solid metode og gjennomtenkte refleksjoner, roser komitémedlem og NHH-professor Mathias Ekström.
Studentenes veileder har vært førsteamanuensis Nicole Wägner.
– Det var en glede å arbeide med så motiverte og kompetente studenter, sier Wägner, som mener oppgaven deres har soleklar samfunnsnytte. Oppgaven skiller seg ut fordi den er basert på faktisk historiske data, snarere enn modellbaserte fremskrivninger.
– Funnene er uten tvil relevante for beslutningstakere som utformer subsidieordninger for elbiler eller fastsetter standarder for utslippsgrenser, for eksempel EU-kommisjonen, legger hun til.
Og det kommer garantert flere samfunnsøkonomiske analyser fra Nilsen og Heimark, som uteksaminerte fra NHH sommeren 2025. De jobber nå begge i rådgivningsselskapet Oslo Economics.