Her er et interessant psykologisk fenomen: den såkalte «local warming»-effekten.
Hallgeir Sjåstad
Hetebølger øker klimaengasjementet, men effekten er kortvarig
Derfor trenger vi bedre formidling av klimaforskning og nødvendigheten av effektive klimatiltak. Det virker hele året, skriver Hallgeir Sjåstad i DN.
Når jeg skriver dette er en regnfull sommerkveld i Bergen, koker det i Europa. I år igjen. Store deler av Sør-Europa har allerede opplevd ekstreme temperaturer i juni og de første dagene av juli, med en pågående hetebølge på over 40 varmegrader i Italia, Spania, Portugal og Hellas. Flere regioner har innført krisetiltak, og vi kan vente økt dødelighet blant de eldre, syke, fattige, og andre sårbare grupper.
Globalt var årets juni-måned en av de varmeste siden førindustriell tid. I tillegg har de 10 varmeste årene som noen gang er blitt målt, siden 1850, alle blitt målt i det siste tiåret.
Konklusjonene fra verdens ledende klimaforskere er at de globale klimaendringene er høyst reelle, at stadige økninger i globale CO2-utslipp er hovedforklaringen, og at både den gjennomsnittlige temperaturøkningen og hyppigheten av ekstremvær vil fortsette å øke i tiårene som kommer – om vi ikke skifter kurs. Noen må åpne et vindu i dette drivhuset som vi alle lever i.
Som psykolog og forsker er jeg interessert i å forstå hvordan folk flest, og folkevalgte politikere, forholder seg til den type fundamental utfordring som klimaendringene faktisk er. Her viser det seg at de fleste av oss er lite påvirket av historiske trender og alvorlige fremtidsprognoser, men heller fokuserer på vår egen komfort her og nå.
Om vi i tillegg kan legge ansvaret over på noen andre, et annet land eller en annen generasjon, så gjør vi gjerne det.
Og det stemmer jo, at ingen av oss kan føle en gjennomsnittlig global temperaturøkning på to varmegrader over 150 år. Men de største utslagene og konsekvensene merker vi.
Kan så den pågående hetebølgen i Europa bidra til å øke klimaengasjementet? Her er et interessant psykologisk fenomen: den såkalte «local warming»-effekten.
Når folk opplever en unormalt varm dag, er de mer tilbøyelige til å tro at global oppvarming er et menneskeskapt problem, sammenlignet med dager som er kaldere enn normalt. Dette tyder på at vi hopper bukk over flere tiår med forskning og kompliserte statistiske modeller for å vurdere klimaets fungering, og heller tar utgangspunkt i et langt enklere spørsmål: Hvordan føles det her og nå?
Problemet er at den psykologiske effekten av «lokal oppvarming» er svak og kortvarig. Så snart det kommer en sval regnbyge eller en avkjølende bris fra havet, så går bekymringene våre over – mens de globale klimaendringene fortsetter som før. En metaanalyse, altså en statistisk oppsummering av relevant forskning på dette spørsmålet, konkluderte med at i gjennomsnitt medfører en dagsvariasjon på 1 varmegrad en økning i klimabekymring på 1 prosent!
Den som venter på at hetebølgene skal redde klimakampen, vil dermed måtte vente lenge.
Hallgeir Sjåstad
Den som venter på at hetebølgene skal redde klimakampen, vil dermed måtte vente lenge.
Heldigvis har nyere forskning vist at det finnes flere andre tiltak som har sterkere effekter på klimaholdninger og støtte til effektive klimatiltak. Her er tre av dem:
1: Formidling av faglig konsensus. Det å kommunisere til folk flest at det faktisk finner en sterk konsensus blant klimaforskere og andre eksperter, har vist seg å ha positive effekter. Her kan man både fokusere på den rådende enigheten om at selve klimaendringene er reelle, og at vi trenger drastiske kutt i våre globale CO2-utslipp for å kunne begrense den videre temperaturøkningen. Også i befolkningen ellers, er det i dag et klart flertall som tror at klimaendringene er reelle.
Er Norge neste land til å jage bort turistene?
Jeg har tidligere argumentert for innføring av en turistskatt i Norge. NHO Reiseliv var imot og regjeringen vek unna. Mye tyder på at innbyggere er en sterkere påvirkningskraft.
2: Fokus på det nære og konkrete. Klimaforskningen handler om det store bildet av historiske trender og statistiske analyser av enorme mengder data. Dette er den beste kilden til kunnskap vi har, men sett bort fra sånne raringer som meg, så er det ikke så mange der ute som følelsesmessig lar seg bevege og engasjere av grafer og tall.
Derfor bør klimaendringene også knyttes til praktiske konsekvenser for den nye generasjonen barn og unge som vokser opp her og nå.
3: Formidling av historiske suksesser innen kollektiv handling og mobilisering. Et siste tiltak som kan øke oppslutningen til klimasaken, er å formidle et realistisk håp om at positiv endring fortsatt er mulig, basert på historiske eksempler der store samfunnsproblemer er blitt løst i fellesskap.
Et slikt eksempel er borgerrettighetsbevegelsen i USA, der vedvarende press og kollektiv handling førte til omfattende lovendringer som sikret grunnleggende rettigheter og frihet for svarte amerikanere.
Historien er full av slike usannsynlige seire. Klimaet kan kun reddes gjennom internasjonalt samarbeid, der det er avgjørende at rike land som Norge går foran og bidrar med sin andel.
Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 17. juli 2025.