Norsk boligsolstrøm er dessverre ingen solskinnshistorie
Vår analyse viser skuffende klimautslipp, tvilsom privatøkonomi, negativ samfunnsøkonomi og villedende markedsføring.
I fjor installerte mer enn 1600 norske husholdninger solcelleanlegg på taket. Statlige Enova betaler cirka 15 prosent av regningen, trolig fordi de mener solstrøm er godt for både klima og samfunnsøkonomi. Selgere av solstrømanlegg mener det samme og vel så det.
solstrøm på boligtak
Hvem: Øyvind Bøhren, Per Ivar Gjærum og Torkel Hasle
Gjærum er førsteamanuensis emeritus ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH.
Hva: Solstrøm fra boligtak er ofte godt for både klima og økonomi, men ikke i dagens Norge
Hvor: Kommer i tidsskriftet Samfunnsøkonomen
Vi har skrevet en fagfellevurdert artikkel om solstrøm på boligtak som kommer i tidsskriftet Samfunnsøkonomen. Artikkelen, tilgjengelig på nettadressen http://bib.no/sol, viser at de tre suksessfaktorene for boligsolstrøm er mye sol, skitten nettstrøm og høy strømpris.
Siden mange land har disse tre suksessfaktorene, er dette resultatet en god nyhet for verdens klima.
Den dårlige nyheten er at Norge er blant de få land som mangler disse egenskapene. Solstrålingen er liten når behovet er størst, og nettstrømmen er uvanlig ren. Strømprisen er dessuten normalt lav og mye lavere enn i år, men oftest mye høyere enn i fjor.
I Norge skaper derfor subsidiert solstrøm på boligtak ofte negativ klimaeffekt, alltid negativ samfunnsøkonomi og svakt positiv privatøkonomi bare på de mest solfylte stedene.
- Vår fremgangsmåte
Vi brukte såkalt livsløpsanalyse – «vugge-til-grav» – for å undersøke et solcelleanleggs samlede virkning på utslipp og økonomi fra anlegget lages – vuggen – via perioden da det produserer strøm – driften – og til anlegget skrotes – graven.
Med utgangspunkt i et tilbud for et anlegg på cirka 60 m² takflate samlet vi data om strømforbruk i vuggen, CO2-utslipp fra nettstrøm, solstrømproduksjon i driften og prisprognoser på nettstrøm.
- Høyt vuggeutslipp
De fleste solcelleanlegg lages i Asia, der kullkraftbruken og dermed CO2-utslippet i den svært kraftkrevende produksjonen av solceller er blant de høyeste i verden.
For anlegget vi analyserer, innebærer dette et utslipp på nær det dobbelte av Norges samlede årsutslipp per innbygger. Dette store utslippet skjer altså allerede før solpanelene begynner å produsere ren strøm i Norge.
- Skuffende livsløpsutslipp
Skitten nettstrøm i driftsfasen er godt for klimaet, fordi da vil solstrøm erstatte strømkilder som ville gitt mye utslipp. Den gode klimaløsningen er derfor å lage solcellene med svært ren strøm i Norge og drifte dem i Kina, der solstrømmen erstatter svært skitten strøm. Da reduseres CO2-utslippet med hele 13 ganger norsk årsutslipp per innbygger i løpet av livsløpet på 25 år.
Dessverre for klimaet er det vanlige å lage anlegget i Kina og drifte det i Norge. Da blir det i beste fall en svært beskjeden utslippsreduksjon over livsløpet.
- Tvilsom privatøkonomi
Mesteparten av solstrømmen bruker eieren selv, mens resten selges. Anleggets privatøkonomiske lønnsomhet påvirkes derfor mye av hvilken pris eieren hadde måttet betale for kjøpt strøm, og mindre av prisen på solgt strøm. Selv om prisen på nettstrøm i Norge er rekordhøy akkurat nå, bidrar den vanligvis lave strømprisen til å gjøre solstrøm ulønnsom.
Selv i solfylte Sandefjord, hvor anlegget produserer cirka 40 prosent mer strøm enn i Bergen, er gevinsten så vidt positiv. Avkastningen er bare to prosent per år i Bergen og fem prosent i Sandefjord.
Flyttes derimot anlegget til Frankfurt, hvor produksjonen er som i Sandefjord, stiger avkastningen til hele 26 prosent per år, fordi prisen på nettstrøm normalt er tre ganger høyere i Tyskland enn i Norge. Også utslippsgevinsten stiger dramatisk fordi nettstrømmen er fire ganger så skitten i Tyskland som i Norge.
Blant verdens 70 største land regnet etter strømforbruk finner vi at Norge er blant landene som kommer dårligst ut både på utslippsreduksjon og privatøkonomi.
- Negativ samfunnsøkonomi
Tar vi hensyn til samfunnsverdien av CO2-utslipp og justerer for statlige tilskudd og avgifter, blir anleggets samfunnsøkonomiske verdi klart negativ og adskillig lavere enn den privatøkonomiske, uansett hvor i Norge anlegget ligger.
Avviket mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk verdi skyldes hovedsakelig høy verdi av overføringene fra staten i form av investeringstilskudd og sparte avgifter på nettstrøm. Hele 40 prosent av den sparte strømregningen er forbruksavgift, Enova-avgift og merverdiavgift.
- Villedende markedsføring
Selgere av solcelleanlegg gir ofte inntrykk av at gevinsten er formidabel både på utslippsreduksjon og privatøkonomi. En av dem forespeiler at anlegget vi har analysert, reduserer årlig CO2-utslipp med nær fem tonn og gir en samlet besparelse på drøye 500.000 kroner. Våre anslag tilsier derimot årlig utslippsøkning på cirka 200 kg og nesten 30.000 kroner i formuestap.
Dette ekstreme avviket mener vi skyldes at selgeren bruker altfor gunstige forutsetninger, for eksempel at norsk nettstrøm er like skitten som i Kina.
Avviket illustrerer også at påstander om solstrømmens fortreffelighet avhenger sterkt av antatt renhet og pris på alternative strømkilder.
- Opportunistiske klimaforutsetninger
Det er lett å få inntrykk av at solstrøm er en ubetinget klimavinner i Norge. Vi mener dette skyldes villedende forutsetninger om at ren, norsk solstrøm erstatter skitten nettstrøm. Dette er like villedende som å hevde at elbilen er utslippsfri fordi den lades med gullende ren nettstrøm. Til og med regjeringens siste klimamelding påstår dette.
Samme strøm kan ikke være skitten og ren samtidig. Derfor kan man ikke påstå at norsk solstrøm er klimavennlig fordi den erstatter skitten strøm, og samtidig påstå at elbiler kjørt i Norge eller norskproduserte batterier er klimavennlige fordi de bruker ren strøm.
Slik slalåmkjøring ødelegger kvaliteten på både private energivalg og offentlig klimapolitikk.
Klimagassutslipp er blant vår tids største trusler, og krever kraftfulle mottiltak. I norsk klimadebatt må vi i det minste bli enige om en felles og velbegrunnet forutsetning om hvilket utslipp dagens nettstrøm medfører. Slik enighet vil redusere sløsingen med tid, penger og oppmerksomhet på dårlige klimatiltak.
Kronikken var først publisert i DN 29. oktober 2021.