Nobelprisvinner David Card til NHH
En av verdens mest innflytelsesrike arbeidsmarkedsøkonomer, professor David Card fra Berkeley, holder årets Sandmo-forelesning.
David Card
David Card ble i 2021 tildelt Nobelprisen for sine empiriske bidrag til arbeidsmarkedsøkonomien:
«Mange av de store spørsmålene i samfunnsvitenskapene handler om årsak og virkning. Noen av disse kan besvares ved hjelp av naturlige eksperimenter, hvor tilfeldige hendelser eller politiske endringer fører til at ulike grupper behandles ulikt. Ved hjelp av slike eksperimenter har David Card analysert hvordan arbeidsmarkedet påvirkes av minstelønn, immigrasjon og utdanning. Resultatene viste blant annet at høyere minstelønn ikke nødvendigvis fører til færre jobber, slik man tidligere trodde.»(Kilde: Nobelprisen, 2021)
Sandmo-forelesningen arrangeres årlig til ære for professor Agnar Sandmo (1938–2019), en av Norges fremste økonomer og en internasjonalt anerkjent forsker.
Den empiriske forskningen
Hvert år inviterer Institutt for samfunnsøkonomi en ledende internasjonal økonom til å bidra i den offentlige debatten og gi innsikt i sentrale samfunnsøkonomiske spørsmål.
Årets gjest kunne knapt vært mer profilert:
– David Cards banebrytende arbeid har revolusjonert arbeidsmarkedsøkonomien og den empiriske samfunnsforskningen langt utover sitt eget felt, sier Kjell Gunnar Salvanes, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og nestleder ved Senter for fremragende forskning FAIR.
Politisk polarisering i USA
David Card, professor i økonomi ved UC Berkeley, ble i 2021 tildelt halvparten av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel.
Ved NHH skal Card holde forelesningen "The Role of Firms in the Labour Market: Where Are We Now?"
Med sitt besøk til NHH bringer David Card ikke bare banebrytende innsikt i arbeidsmarkedet, men også et tydelig engasjement for de store utfordringene amerikanske universiteter står overfor.
I Sandmo-forelesningen vil han adressere hvorfor åpen, evidensbasert debatt er viktigere enn noen gang i en tid med økende politisk polarisering.
Trussel mot akademisk frihet
– Når det gjelder det politiske presset mot universiteter i USA: Hva ser du som den største trusselen mot akademisk frihet i dag?
– Jeg mener at nedvurderingen av vitenskapelig kunnskap og forskningens verdi er svært alvorlig. Myndighetene truer med å ødelegge en infrastruktur som har tatt mange tiår å bygge opp, og som har gitt enorme gevinster for USA – blant annet innen medisin, genetikk og datavitenskap, sier professoren, og legger til:
– Etter min mening gjenspeiler USAs teknologiske dominans nettopp denne infrastrukturen. Truslene mot akademisk frihet er derfor bare én del av en større agenda: å redusere betydningen av åpne, vitenskapelige studier og erstatte det med et dypt ideologisk og i praksis «religiøst» narrativ som kan kontrolleres.
Lønnsulikhet
David Cards forskning på minstelønn, immigrasjon og utdanning har utfordret etablerte antakelser i økonomifaget og gitt nye, empiriske innsikter som har preget politikkutforming globalt.
– Spesielt lønnsulikhet – hva som avgjør hvor mye én person tjener sammenlignet med en annen – er et tema David Card har forsket mye på, sier Salvanes.
Card peker på utdanning, kjønn, etnisitet og geografi som viktige drivere, i tillegg til mer udefinerbare forhold som matematisk evne, ambisjon og arbeidsmoral – egenskaper som er langt vanskeligere å måle.
– I dag former metodene og funnene hans fortsatt forskningen innen alt fra utdanning til helseøkonomi, sier Salvanes.