Jobber for historiens største klimamarkering

Klimabrølet
– De fleste vi møter har liten kunnskap om Norges klimapåvirkning. Det som er problematisk er at de færreste kjenner til 1,5-gradersmålet og hvilken verdi det har for det norske samfunn å begrense global oppvarming til 1,5 grader, sier NHH alumn og daglig leder i Klimabrølet, Jon-Kristian Rydningen. Foto: Klimabrølet
NHH Av Sigrid Folkestad

2. juli 2019 11:02

Jobber for historiens største klimamarkering

Med tidligere NHH-studenter i spissen, planlegger Klimabrølet norgeshistoriens største klimamarkering 30. august. Målet er å mobilisere 150 000 mennesker i flere byer.

Klimabrølet vil samle så mange deltakere som mulig til en bred markering av klima i blant annet Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Henningsvær og på Svalbard.

Upopulære tiltak

Foreningen Klimabrølet er en partipolitisk uavhengig klimamarkering. Initiativet har blitt dratt i gang av privatpersoner som ønsker å skape en lavterskel arena for miljøengasjement.

Nora Guthe, tidligere NHH-student og en av de frivillige i Klimabrølet.
Nora Guthe, tidligere NHH-student og en av de frivillige i Klimabrølet.

De ønsker å gi tydelig beskjed om at politikere må treffe tiltak som sikrer at verden når 1,5-gradersmålet.

Nora Guthe, konsulent i Bekk, er en av de aktive frivillige i Klimabrølet. Hun var ferdig med mastergraden ved NHH i 2017.

– Hovedpoenget er at politikere skal få støtte til å ta upopulære valg. De skal kunne utvikle klimapolitikken, uten å være redd for å miste velgere. Vi samler den norske befolkningen for å vise politikerne våre at de har demokratisk støtte til dette.

Over 100 frivillige

Mange av medlemmene i den aktive gruppen er fra samme kull, eller fra 2010-kullet.

Jon-Kristian Rydningen (2010-kullet)

Lene Bonesmo Solberg (2012-kullet)

Nora Guthe (2012-kullet)

Arber Zagragja (2010-kullet)

Stine Wennberg Vintervoll (2012-kullet)

Synnøve Sagafos (2012-kullet)

Helena Slapø (2010-kullet)

Fritjof Nerby (2010-kullet)

Silje Sørfonn Moe (2010-kullet)

NHH går i samarbeid med Norsk klimastiftelse

NHH skal bidra til mer faktabasert formidling om klimaendringer og energiomstilling. Nå går høyskolen inn i et samarbeid med Norsk klimastiftelse.

Flere NHH-alumner har siden oppstarten av Klimabrølet i januar møttes jevnlig for å realisere markeringen. Alle er i full jobb, med unntak av Jon-Kristian Rydningen som har tatt ulønnet permisjon for at gruppen skal kunne gjennomføre det store arrangementet.

– Sammen med en gjeng på rundt 100 frivillige, lager vi norgeshistoriens største markering, for vår tids viktigste sak. Målet er å samle 150.000 mennesker for klimasaken i ulike byer i Norge 30.august 2019, sier Guthe.

Klimabrølet

Klimaopptog og markering i Oslo fredag 30. august klokken 15:00 og i en rekke andre byer samme ettermiddag. Markeringen avsluttes med konsert. Samme dag er det skolestreik for klima. Den går fra 12:00 til 13:00. Når skolestreiken avsluttes, starter Klimabrølets markering. Innlegg fra Jens Ulltveit-Moe og Bjørn Samset står blant annet på programmet. Se www.klimabrolet.no

– De fleste vi møter har god kunnskap om Norges klimapåvirkning. Det som er problematisk er at de færreste kjenner til 1,5-gradersmålet og hvilken verdi det har for det norske samfunn å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Dette vil koste oss dyrt og være en krevende omstilling, men konsekvensene av å vente, og å utsette det grønne skifte lengre, vil ha en enorm nedside, sier Jon-Kristian Rydningen, daglig leder i Klimabrølet.

Jobber med mobilisering

Klimabrølet har blitt møtt med stort engasjement fra enkeltpersoner og bedrifter.

– Vi jobber med mobilisering på ulike måter og med forskjellige målgrupper. Jeg jobber blant annet med å nå ut til de litt yngre NHH-alumnene, men vi sikter bredt og ønsker engasjement på tvers av samfunnslag, religion og etnisitet. Reaksjonene har vært overraskende positive, sier Guthe, og mange NHH-alumner har engasjert seg, sier Guthe.

– Norsk økonomi står overfor betydelig klimarisiko

– Med en åpen økonomi i en stadig mer globalisert verden, vil også Norge påvirkes av klimaendringer, sier prorektor ved NHH. Fredag 5. april diskuteres norsk økonomi og klimarisiko i Bergen.

– Vi har virkelig fått erfare verdien av NHH-nettverket. Flere bedrifter, med gründere fra NHH, stiller opp på Klimabrølet. Hittil er over 40 bedrifter og flere tusen ansatte med på markeringen, sier hun.

Noen av de aller første som meldte seg på var blant annet:

Inzpire.me (Marie Mostad, COO og Mats Lyngstad, CEO)

Otovo (Andreas Thorsheim, CEO & Founder)

Fjong (Sigrun Syverud, CEO & Founder)

Uromaker (Jacob Mørch, Co-Founder & konsulent)

– Å skape en langt større folkelig oppslutning om tøffere klimatiltak, er blant annet i tråd med FNs Klimapanel og Naturpanelet anbefaling. Næringslivet vil utvikle bærekraftige, konkurransedyktige løsninger, mens politikerne har verktøy for å øke tempoet i utviklingen. Nå gjenstår den brede støtten fra befolkningen, og det skal vi gi dem, sier Rydningen.

Sosialt Afterbrøl-event

– I tillegg har vi et samarbeid med NHH-gjengen i Nordic Festivals, som driver uteserveringen Utendørs på St. Hanshaugen. De skal lage et sosialt Afterbrøl-event i etterkant av markeringen. Medvirkende i Nordic Festivals er NHH-alumner som Hans Olav Ingholm, Simen Einebærholm, Erlend Karlsen, Sven Erik Brastad og Lars Joachim Kvernrød Hagen, sier Guthe. 

Foreningen har også behov for økonomisk støtte. Ett av selskapene som har gitt tilskudd er Telia, som stilte med 100 000 kr.

– Vi har stort fokus på at alle som deltar får en god opplevelse. Pengene går derfor til sikkerhetstiltak og en scene som er tilrettelagt med både lyd og skjermer. Målet er at alle skal kunne få med seg programmet, sier Rydning.

– Klimabrølet oppfordrer andre NHH-alumner til å engasjere sine bedrifter. Vi vet at det er mange dyktige og engasjerte NHH-ere i unike posisjoner i næringslivet. Vi vet også hva tidligere studenter ved NHH har fått til sammen. Nå må vi bruke dette til å engasjere den norske befolkingen slik at politikere kan treffe nødvendige tiltak, sier Guthe.

Bærekraft må bli «big business»

Kloden koker, havet oversvømmes av plast og ferskvann er blitt en mangelvare. Er næringslivet virkelig løsningen på disse problemene?