Prosessledelse: Et sentralt tankesett å ta med seg inn i arbeidslivet

28. juli 2017 14:48

Prosessledelse: Et sentralt tankesett å ta med seg inn i arbeidslivet

Hva er nytten av prosesstenking og prosessledelse i arbeidslivet? Maiken Michelsen, masterkandidat fra NHH, blogger om sine erfaringer med prosessledelse og hvordan hun har kunnet dra nytte av sine kunnskaper i prosessledelse i arbeidslivet

Hvilke fordeler kan man dra av prosesstankegangen?

Her er mitt svar enkelt; Mange! Man får et fokus på kunden og identifiserer hvilke tjenester/produkter som skal leveres til sluttbrukeren. Det er en måte å forstå hva virksomheten lever av og hva den leverer, og gir deg på den måten et helhetsperspektiv. Man lærer å strukturere aktiviteter og se ting i sammenheng, noe som også kan overføres til eget arbeid.

En vei inn i arbeidslivet

Jeg ble først introdusert for konseptet prosessledelse da jeg skulle velge fag i mastergraden min. Gjennom faget Prosessledelse lærte jeg om grunntanken i prosessledelse og hvordan modellere og effektivisere prosesser. Faget var praktisk, og vi kontaktet en bedrift og jobbet med deres prosesser. Erfaringene ble samlet i en prosjektoppgave som senere hjalp meg å lande et internship hos et av Norges største konsulentselskaper, Sopra Steria. Det ballet på seg, og plutselig handlet også masteroppgaven om prosessledelse. Jeg var frelst.

Da jeg begynte som konsulent var mitt første prosjekt relatert til prosesser og modellering av disse. Det var spennende å få jobbe med teorien i praksis, men vel så viktig er at jeg erfarte hvilken innsikt prosesser kan gi i et selskap. I andre prosjekter har jeg derfor alltid stilt disse spørsmålene: Hva er det som er selskapets hovedprosesser, og hva er det de lever av?

Prosesser og buzzwords

Ettersom jeg jobber i et IT-konsulentselskap, fikk jeg fort lære hvilken nært forhold det er mellom IT og prosesser, og hvor avhengig de to er av hverandre. Som konsulenter er vi opptatt av hva våre kunder ønsker, og på selskapers agenda står buzzwords som digitalisering og robotics.

Som økonom er ikke dette nødvendigvis de mest kjente begrepene, men gladnyheten er: Begge krever prosessforståelse.

Digitalisering av en virksomhet vil innebære endringer i IT-strukturer og hvordan virksomheten jobber. Et eksempel er å benytte seg av elektroniske søknader og saksbehandling, i stedet for manuell. For å kunne gjennomføre en slik digitalisering, vil det være viktig å kartlegge hvordan arbeidet foregår i dag og hvordan en ønsker at det skal foregå, altså prosessen. I dette arbeidet vil det være viktig å fokusere på helheten og kunden som skal ta i bruk systemet.

Prosesser er også en sentralt virkemiddel dersom man skal jobbe med robotics. Hvis en robot (ikke av den fysiske typen, men et datasystem), skal overta et menneskets oppgaver, må oppgavene være regelstyrte, klart definerte og repetitive. Det vil si at man må ha kartlagt oppgavene og hvilke lover, regler, inputs og outputs som eksisterer før en robot kan overta oppgavene. For å oppdrive denne informasjonen foretas det derfor en prosesskartlegging i forkant.

Dette er begge ting som jeg jobber med i dag. Derfor er jeg er svært glad for at jeg en gang i tiden valgte å lære meg prosessledelse.

Det å lære om prosessledelse og prosesskartlegging vil også være sentralt for din evne til å bli en god problemløser. Du lærer å identifisere kundens egentlig behov, kartlegge hvor skoen trykker, finne ut hvem som er de egentlig beslutningstakerne, og definere omfang. Den kunnskapen man tilegner seg underveis i prosessledelsesfaget vil derfor være relevant i de fleste arbeidssituasjoner.

Tekst: Maiken Michelsen, masterkandidat fra NHH

 

TILBAKE TIL BLOGGEN