Hva kjennetegner suksessfulle offentlige digitaliserings- prosjekter? (masteroppgave)

8. mai 2017 20:54

(oppdatert: 8. mai 2017 20:57)

Hva kjennetegner suksessfulle offentlige digitaliserings- prosjekter? (masteroppgave)

Hva skal til for å lykkes med offentlige digitaliseringsprosjekter? Dette har to masterkandidater fra NHH sett på i sin masteroppgave.

Masteroppgave:Suksessfaktorer for offentlige digitaliseringsprosjekter: En case-studie av EDAG-prosjektet

Det er et økende fokus på ressursutnyttelse gjennom digitalisering av offentlige tjenester. Regjeringens IKT-politikk og digitale agenda legger stor vekt på hvordan digitalisering kan bidra til bedre tjenester for samfunnet. Med et sterkere fokus på digitalisering og utvikling av nasjonale felles- komponenter i tiden som kommer, vil tverretatlige digitaliseringsprosjekter øke i omfang.  

Det finnes utallige eksempler på mislykkede offentlige digitaliserings- prosjekter, og man kan stadig lese om offentlige digitaliseringsprosjekter som medfører store kostnadsoverskridelser, forsinkelser, og lavere kvalitet enn planlagt. Det er også forsket mye på hva som kjennetegner mislykkede digitaliseringsprosjekter. Derimot finnes det lite forskning på hva suksessfaktorene er. Ved å analysere EDAG-prosjektet - et tverretatlig digitaliseringsprosjekt mellom Skatteetaten, NAV og SSB - fant vi følgende suksessfaktorer:

• Tidlig oppstart av tverretatlig regelverksutvikling
• Nøye planlegging av implementering
• Forankring i etatsledelsen
• Unngå endringer i prosjektmål, og begrense prosjektets omfang
• Involvering av målgruppen
• Økt fokus på tverretatlig samhandling

Disse suksessfaktorene samsvarte i stor grad med eksisterende forskning på området. Arbeidet med å samkjøre de ulike etatenes regelverk var essensielt for å kunne utvikle en løsning som alle involverte etater kunne bruke. Implementeringen av løsningen var nøye planlagt. Forankring hos etatsledelsen var viktig for å gi prosjektet prioritet i form av penger og kompetanse. Prosjektet involverte interessentene gjennom alle fasene i prosjektet, og lot brukerperspektivet være styrende for utformingen av løsningen. På den måten utviklet de en løsning som i stor grad var laget på brukernes premisser. Tverretatlig samhandling innebar å samlokalisere tverrfaglige ressurser, samt skape forankring hos involverte parter.

I EDAG-prosjektet var samhandling en av suksessfaktorene i et komplekst tverretatlig digitaliseringsprosjekt. Paradoksalt nok var det ved å samlokalisere tverrfaglige ressurser i en fysisk møtearena som var avgjørende for å skape en digital løsning som førte til mindre behov for samhandling. Å samlokalisere tverrfaglige ressurser, samt skape forankring hos involverte parter, vil i andre offentlige digitaliseringsprosjekter være effektive virkemidler for å sikre god samhandling. For eksempel var en prosjektbasert tilnærming til regelverksutvikling, med fokus på å forstå de ulike etatenes hensyn, samt å sette av nok ressurser til det juridiske arbeidet svært viktig for å legge et godt fundament for det videre arbeidet med EDAG-prosjektet. På den annen side er det ikke mulig at tre etater sitter sammen hele tiden, siden de også har behov for å kommunisere med “egen” etat. Denne balansegangen er viktig å ivareta.

Tverretatlige digitaliseringsprosjekter er et relativt uutforsket område i litteraturen, og det er mulig det finnes andre suksessfaktorer som er minst like viktige som de vi har funnet. Etter hvert som flere slike prosjekter påbegynnes og fullføres vil man kunne forstå mer om hva som kjennetegner et vellykket tverretatlig digitaliseringsprosjekt i offentlig sektor.

Av: Torbjørn Lunde og Christer Halvorsen

Veileder: Jon Iden

For å lese mer om EDAG-prosjektet: https://www.difi.no/opplaeringstilbud/digitaliseringskonferansen/digitaliseringsprisen/ordningen-er-arets-digitale-suksesshistorie-2015

For å lese masteroppgaven: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2432550

TILBAKE TIL BLOGGEN