Motivasjonsfaktorer hos prosesseiere (masteroppgave)

30. mai 2016 14:32

(oppdatert: 30. mai 2016 14:42)

Motivasjonsfaktorer hos prosesseiere (masteroppgave)

Hva motiverer prosesseiere? Hvordan kan bedriften stimulere til økt fokus, prioritering og prestasjon på prosessrelaterte oppgaver?

Av: Sophie Grindstad og Maiken Michelsen

Målet med prosessledelse er å øke effektiviteten ved å sette fokus på den virkelige verdiskapningen i bedriften, fra en sak oppstår til varen eller tjenesten er levert. De senere årene er prosessledelse blitt et stadig mer aktuelt tema i norsk og internasjonalt næringsliv. Likevel indikerer undersøkelser at så mye som 70 % av igangsatte prosessledelsesinitiativ ikke lykkes med å oppnå gevinstene de er forespeilet.

I eksisterende forskning på prosessledelse fokuseres det i større grad på andre faktorer enn på den sentrale prosesseierrollen. Høsten 2015 gjorde vi en studie med sikte på å belyse prosesseiernes motivasjon, og forstå hvordan ledere og organisasjonen kan stimulere til økt fokus, prioritering og prestasjon på prosessrelaterte oppgaver. Ved å bedre forståelsen av prosesseiernes motivasjon, ønsker vi å bidra med innsikt som kan være med på å øke suksessraten for fremtidige prosessinitiativ og å bistå organisasjoner til å legge til rette for motiverte prosesseiere.

Deler av våre funn bør sees i sammenheng med våre casebedrifts prosessmodenhet. Dette kommer av at bedriftens modenhet har implikasjoner for hvilke mål prosesseierne jobber mot, og hvilke oppgaver og ansvarsområder de har. Hvordan prosesseierne jobber med prosessforbedring vil igjen ha implikasjoner for hvilke faktorer som påvirker motivasjonsbildet deres. Casebedriften var høsten 2015 i en relativt tidlig fase av deres prosessforbedringsprogram, og vi vurderte prosessmodenheten til å befinne seg mellom nivå to og tre i CMM-modellen. Dette vil si at prosesseiernes status i organisasjonen til en viss grad er etablert og operasjonalisert, men at det fremdeles er de divisjonelle strukturene som dominerer.

Vår masteroppgave identifiserer at den indre motivasjonen hos prosesseierne er stor. Opplevelsen av mestring, evnen til å påvirke medarbeideres arbeidshverdag, og muligheten til å utnytte og utvikle kompetanse er spesielt motiverende i prosessforbedringsarbeidet. Av ytre motivasjonsfaktorer er det anerkjennelse som har sterkest motiveringsevne, og forekommer hovedsakelig som anerkjennelse fra medarbeidere. Prosesseierne opplever i tillegg at arbeidet gjør dem i stand til å nå mål knyttet til deres overordnede divisjonslederrolle. Målsetting har derfor en indirekte motivasjonseffekt på prosesseierne, så lenge linken mellom prosessforbedringsarbeid og måloppnåelse er tydelig.

Våre funn tilsier at så lenge linken mellom prosessforbedringsprogrammet og prestasjon på andre oppgaver er tydelig, er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å knytte formelle ytre belønninger til prosessforbedringsarbeidet.

Prosesseierne er indre motivert via mestringsfølelse og moralske obligasjoner overfor sine medarbeidere. Vi stiller imidlertid spørsmålstegn ved hvorvidt denne motivasjonen vil bestå når casebedriftens prosessforbedringsprogram går over til å fokusere på kontinuerlig forbedring. Dersom de umiddelbare forbedringsgevinstene bortfaller og fokuset skifter over til inkrementelle forbedringer, kan linken mellom prosessforbedringer og prestasjon bli mindre tydelig.

Dersom den indre motivasjonen svekkes, tilsier vår analyse at casebedriften bør knytte prosessforbedringsprogrammet tydeligere til bedriftens styringssystem. Å formalisere måloppnåelsen i forbindelse med kontinuerlig forbedring vil øke motivasjonen til prosesseierne til fortsatt å fokusere på prosesseieroppgavene, da målene i så fall vil være tydeligere linket til belønning enn de er i dag.

Veileder: Kjersti Berg Danilova

 

 Tilbake til bloggen