2019 ble et rekordgodt kronikkår

Av Sigrid Folkestad

3. januar 2020 09:00

(oppdatert: 3. januar 2020 09:34)

2019 ble et rekordgodt kronikkår

NHH-forskere fikk publisert svært mange kronikker i 2019.

Noen overordnede punkter:

  • Du må ha et klart og tydelig budskap
  • Nytt budskap / en ny vinkling / overraskelse
  • Klarer du å koble teksten til en aktuell sak, øker sjansen
  • Selvskryt og rosende ord om NHH kommer ikke på trykk
  • Sterke meninger øker sjansen. Driver opp avisenes trafikk i sosiale medier
  • Du kan ikke sende samme kronikk til flere medier samtidig

Forskere ved NHH har fått publisert cirka 110 rene kronikker pressen i løpet av 2019. I tillegg kommer svært mange debattinnlegg og kommentarer; reaksjoner på kronikker og løpende nyhetssaker.

Kurs i oktober og november

NHH har som mål at flere forskere skal skrive kronikker. Det gir forskeren, fagfeltet og NHH synlighet, det skaper ofte debatter og – ikke minst – det er kunnskapsdeling.

Derfor arrangerte Kommunikasjons- og markedsavdelingen et heldags kronikkurs i oktober og ga fagstab mulighet til å melde seg på et kortere skrivekurs i regi av Bergens Tidende i november. Dette for å gi forskere nyttig kunnskap om kronikkformatet og hva som skal til for å komme gjennom debattredaksjonene i dags- og fagpressen.

Eksempler på kronikklengde

Maks lengde inkludert mellomrom:

  • 4500 tegn i Dagens Næringsliv
  • 3800 tegn til spalten «Forsking viser at» i Dagens Næringsliv 
  • 6500 tegn i Bergens Tidende. Kortere tekst gjør det noe lettere å få publisert
  • 6000 tegn i Aftenposten 
  • 5000 tegn i NRK Ytring
  • 4000 tegn i Morgenbladet
  • 5000 tegn i VG – helst kortere

 

I DN PÅ FØRSTE FORSØK

Stipendiat ved Institutt for foretaksøkonomi, Christian Braathen var en av deltakerne på kurset i oktober, da debattredaktøren og en journalist i www.forskning.no kom til NHH.

– Fra den dagen jeg valgte akademia, var det viktig for meg ikke å gro fast i elfenbenstårnet. Så da jeg meldte meg opp til kronikkurset som en ulærd kronikkskriver, dro jeg dit for å unngå nettopp dette tårnet, sier Braathen.

På kurset som KOM arrangerte sammen med forskning.no, ble deltakerne bedt om å skrive et kronikkutkast som de kunne forbedre på kurset.

Forstå kronikkformatet

– Jeg hadde bomma fullstendig. Jeg hadde misforstått kronikkformatet helt, og det ble tydelig etter mindre enn to minutter på dette dagskurset. Forskning.no sitt kurs åpnet noen dører jeg åpenbart ikke ville klart å åpne uten deres visdom.

Noen tips til skriving

  • Kort og konsis tittel, gjerne aktiv setning (dvs. med et verb)
  • Ikke still spørsmål i tittel og ingress
  • Maks tre linjer ingress. Her SKAL hovedpoenget ligge
  • Ikke vent med det mest interessante/konklusjonen. Det skal inn i starten
  • Hold deg først til hovedpoenget og deretter evt. ett (under tvil to) underpoeng
  • Konkrete eksempler i teksten er stort pluss
  • Bruk korte setninger

Christian Braathen hadde blitt advart fra kolleger om at det ofte blir avslag på kronikker du sender til gode aviser.

– Men etter én dag med kursing hadde jeg en nærmest naiv optimisme på at jeg kunne få hva som helst publisert i gode aviser på første forsøk. Og optimismen vant: På første innsending ble kronikken «Ledere glorifiserer selvdrevne ansatte» umiddelbart godtatt hos DN.

Forslag fra stipendiaten!

– Hvis du ønsker å forbedre kronikkferdighetene, foreslår jeg tungt at du gjør følgende: 1) meld deg opp til neste kronikkurs som Sigrid og forskning.no arrangerer, og 2) Les «Made to Stick: Why Some Ideas Survive and Others Die». Sammen utgjør de dynamitt.

– Alle som har interesse av å delta på kronikkurs i 2020, kan melde fra til meg. Dersom mange nok ønsker kurs, organiserer vi ett i løpet av våren. For engelskspråklig kurs vil Kommunikasjons- og markedsavdelingen kontakte institutter og forskere direkte, sier fungerende kommunikasjonssjef Sigrid Folkestad.

– Jeg vil dessuten oppfordre alle som sitter med et utkast til en kronikk, men er i tvil om hvordan de skal løse skrivingen, om å sende det til meg.