Odd Langholm 90 år

Odd Langholm på Muséplass der NHH holdt til før, i anledning 80-årsdagen i 2008. Foto: Knut André Karlstad
Odd Langholm på Muséplass der NHH holdt til før, i anledning 80-årsdagen i 2008. Foto: Knut André Karlstad
Av Knut O. J. Ims

8. november 2018 08:45

Odd Langholm 90 år

Vår egen økonomiprofessor Odd Langholm fyller 90 år 8. november. Han er en av de betydeligste forskere ved NHH gjennom tidene, høyt anerkjent internasjonalt, men kanskje ikke like kjent i Norge. NHH gratulerer med dagen!

Hvor stor er Adam Smith? Noe redusert etter Odd Langholms betydelige bidrag. 

Odd er født i Haugesund av lærerforeldre. Hans far var lærer på folkeskolen (selvsagt en ren gutteklasse) der Odd var elev. Etter gymnasium praktiserte Odd som folkeskolelærer og var også innom journalistyrket før han begynte på sine studier ved NHH og avla siviløkonomeksamen der.

Så begynte Odd sin lange, spennende og etter hvert ganske ensomme, men pioneraktige forskerkarriere ved NHH. Odd Langholm ble den første siviløkonom som tok doktorgrad ved NHH. Avhandlingens tittel var "Tidshorisonten for deterministiske planleggingsmodeller. En analyse av et metodeproblem i normativ bedriftsøkonomikk". Avhandlingen er pent innbundet (511 sider), ble forsvart i 1964, og to år seinere ble Odd tilsatt i et professorat orientert mot moderne regnskapsvesen. I 1971 fikk Langholm omgjort sitt professorat til et friere forskningsmandat.

En interessant publikasjon fra denne perioden med vekt på analytisk bedriftsøkonomi, er "Full Cost and Optimal Price", utgitt på universitetsforlaget i 1969. Den er basert på simuleringsteknikker ved hjelp av EDB som den gang var ny teknologi. Odd demonstrerer at han mestrer matematisk økonomi, og at han er en nybrottsmann ved å ta i bruk simuleringsteknikk. Det å matematiskere økonomiske sammenhenger er en trend i tiden. I samme år deles den første Nobels minnepris i økonomi mellom Ragnar Frisch og Jan Tinbergen for sine bidrag med å anvende matematiske teknikker i moderne økonomiske analyser. Hvis Odd hadde fortsatt i denne retningen, ville han kunne ha blitt en kandidat for den samme prisen etter hvert. Men Odd velger å bruke sine forskerevner i en helt annen retning.

Han velger den usikre, krevende, og lange veien som må til for å utforske en periode i vår vestlige historie som typisk hadde blitt neglisjert på tross av betydelig økonomisk vekst og utvikling av nye institusjoner – blant annet universitetene. Odd beveger seg 500 år før Adam Smith (1723- 1790) som er blitt kjent som den moderne økonomis fader. Med den største flid og kraft, en særegen vitenskapelig kompetanse til å lese og tolke håndskrevet latin på pergamentruller, bryter Odd  nytt land og gir etterkommere en særdeles rik åkerjord å høste av.

Hva er resultatet? Seks omfattende monografier med de meste imponerende anmeldelser og en rekke tidsskriftsartikler i anerkjente internasjonale tidsskrift. Med sin første bok i sitt nye forskningsområde "Price and Value in the Aristotelian Tradition. A Study in Scholastic Economic Sources" (Universitetsforlaget i 1979) vant Langholm med en gang et internasjonalt ry få forskere er forunt. En av anmelderne skriver dette:

"…….it is probably not an exaggeration to suggest that in the future, studies of the contribution of the scholastics to economic thought will be dated "before Langholm" and "after Langholm".

Todd Lowry i Southern Economic Journal, juli 1980

Fremdeles var Odd opptatt av pristeori, men nå er fokus "rettferdig pris", ikke lenger optimal pris. Han hadde brukt et decennium på å grave seg ned til primærkildene for å forstå forutsetningene bak moderne pristeori. En anmelder i "Frankfurter Allgemeine Zeitung" betegnet et av verkene "ein Jahrhundertwerk". "Odd Langholm entdect abermals die Moderne im Mittelalter. Monografiens tittel er "Economics in the Medieval Schools. Wealth, Exchange, Value, Money & Usury according to the Paris Theological Tradition, 1200-1350" (E. J. Brill, 1992 ,633 sider).

Odd har mottatt en rekke utmerkelser som forsker. Den foreløpig siste er som æresmedlem i ESHET (European Society for the History of Economic Thought). Han er også kåret til æresprofessor ved Abo Akademi i Finland, og mottok NHHs pris (som deles ut hvert femte år) for fremragende forskning i 1996. Da Odd fylte 60 år, hyllet kolleger fra Norden og USA Langholm med festskriftet: "Bedriftsøkonomiens helhet. Spenning mellom analyse og humaniora" med i alt 20 bidrag.

Er Odds forskning i økonomifagets idehistorie relevant for moderne økonomer? For det første åpenbarer Odd en vesentlig, men ignorert epoke i fagfeltets idehistorie. For det andre viser han at det fantes en kristen etikk på det økonomiske område som man i dag burde gjøre seg kjent med som grunnlag for kritisk refleksjon over markedets økende makt. Dessuten burde økonomisk idehistorie være obligatorisk lesning for fagøkonomer fordi det er nødvendig for en dypere innsikt i økonomiske teorier og modeller. En kan ikke forstå dagens økonomi hvis en ikke har innsikt i økonomisk historie, og en kan ikke forstå økonomifaget uten å kjenne idehistorien.

Tilbake til Adam Smith som skrev sitt betydelige verk "An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations" i 1776. (Min versjon er på 568 sider). Med bakgrunn i dette verket har moderne økonomer jevnt over trukket fram at selvinteressen burde være rettesnoren for økonomiske aktører – for bedrifter og entreprenører. Tankegangen kan utlegges som at "private laster som egeninteresse blir via en 'usynlig hånd' i markedet fortryllet til offentlige dygder". Kort sagt, hvis hver enkelt følger sin egeninteresse, vil veksten i økonomien bli maksimert, slik at "greed is good". Men Odd Langholms arbeider nyanserer dette bildet, og viser at det var mange store tenkere som var opptatt av økonomifaget og forholdet mellom handel, kjøp, salg, verdi, makt, eiendomsrett og rettferdighet lenge før Smiths verk. Det finnes altså en tradisjon i vår vestlige historie som talte og skrev om rettferdig pris og rettferdig handel med utgangspunkt i en kristen etikk.

Den lange og ensomme vandringen før gjennombruddet.

La oss som jobber i en stressfull hverdag med høye krav om effektivitet og leveringer på kort sikt ikke glemme de personlige kostnadene som er knyttet til det å være pioner i denne omtalen av Odd Langholm.

Det er vanskelig å forestille seg hvor mye det rent personlig må ha kostet for ham å ta det retningsvalget han gjorde for sin forskning. Odd måtte ta omveien med å lære seg både gresk og latin. Det tar tid. Dessuten måtte han fysisk tråle både kjente og mindre kjente bibliotek på sin krevende skattejakt, hvor han endte opp med iallfall 40 bibliotek, de fleste lokalisert i sør- Europa. Dette krever også tid.

Men kanskje er den aller største kostnaden ved å legge ut på en til de grader ukonvensjonell og risikofylt reise for en NHH forsker å ende i en blindgate og tape enhver personlig anseelse pluss faglig anerkjennelse? Odd må ha møtt mange kollegers kritiske blikk og kommentarer fra alle dem som tvilte på hans retningsvalg og som domfelte han fordi han tilsynelatende ikke bidrog som dem – som "alle andre" – som fulgte mainstream forskning, hvilket betyr riktig antall tellekanter og anerkjennelse på kort sikt. Kort fortalt, da det fantastiske gjennombruddet til Odd ble et faktum, var det nok mange kolleger som måtte revurdere sin kritikk av ham.

Med utgangspunkt i idehistoriske erfaringer vet vi at Bach var glemt i nesten 100 år inntil Mendelssohn dro ham fram fra glemselen. Odd Langholm er ikke kjent i den norske allmenhet, hvilket skyldes delvis tidsånden – vi lever i et flimmersamfunn, og universiteter og høyskoler er preget av Bologna-prosessen med gjennomstrømmingsfokus, kvantifiseringsovertro og tidsjag. Beveger vi oss  etthundre år fram i tiden, kan Odd Langholm være like kjent i den norske allmennheten som idretts- og underholdningsstjernene er i dag.

Foto: Studio 1 fotografene

I de nyeste monografiene ser vi at Odd alltid dedikerer sine bøker til Grethe – hans livsledsager og reisefelle gjennom hele det voksne liv. Mens Odd jaktet på håndskrifter i Europas store og små biblioteker, på stadig leting etter vår forsvunne historie og tilbrakte atskillige timer i støvete magasiner, visiterte Grethe de lokale kunstmuseene.

Odd startet 90-årsfeiringen allerede i sommer på de greske øyer omkranset av sin familie. Deretter ble det opphold i en liten idyllisk landsby i nord-Italia i år som i mange tiår tidligere.

Odd har skrevet seg inn i historiebøkene gjennom sin forskning, men han har hele tiden vært et familiemenneske. Med Grethe har han to sønner og syv barnebarn.

Venner og tidligere kolleger gratulerer jubilanten med den store dagen!

Professor Knut Ims
på vegne av Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap og Institutt for strategi og ledelse

Les tidligere jubileumsomtaler av Odd Langholm på gamle Paraplyen: 

Jubilant med blikket fremover (i anledning Odds 80-årsdag i 2008)

Heiderspris til Odd Langholm (2013) 

Odd Langholm i Norsk biografisk leksikon

Flere interne nyheter