Hvor mye engelsk bruker vi egentlig?

Av Astri Inga Kamsvåg

13. september 2016 08:42

Hvor mye engelsk bruker vi egentlig?

For å kartlegge dette og den stadig økende bruken av engelsk, sender NHH i disse dager ut spørreundersøkelser til ansatte, studenter, tidligere studenter og arbeidsgivere.

En av konsekvensene av internasjonaliseringen ved NHH er en økende andel ansatte og studenter ikke behersker norsk. Med vitenskapelig ansatte, innvekslingsstudenter og gradsstudenter fra utlandet, bruker vi engelsk i situasjoner der vi tidligere brukte norsk. Dette gjelder både i undervisning og formidling og i administrasjonsspråket på NHH.

For å finne ut i hvor stor grad og i hvilke situasjoner vi bruker engelsk i arbeids- og studiehverdagen, går vi nå bredt ut og spør vitenskapelig ansatte, teknisk-administrativt ansatte, bachelorstudenter, masterstudenter, tidligere studenter og arbeidsgivere om dette. Kartleggingen omfatter muntlige og skriftlige situasjoner i vårsemesteret 2016.

Parallelt med at engelsk favner om seg både på NHH og i resten av universitets- og høyskolesektoren har NHH et nasjonalt ansvar for å utvikle den norske fagterminologien innen de økonomisk-administrative fagene. Gir vi studentene et godt nok ordforråd i fagord på norsk? Eller er det greit at de bruker engelsk fagterminologi også når de snakker norsk? Hvordan kan denne utfordringen løses best mulig?

Gjelder både norsk og engelsk

Det engelske fagspråket påvirkes ikke av om det undervises på engelsk eller norsk i Norge. For norsk fagspråk er situasjonen annerledes. Utviklingen av norsk fagspråk er helt avhengig av at norske læresteder tar ansvar for utviklingen av norsk fagspråk. I undervisnings- og veiledningssituasjoner har de vitenskapelig ansatte ansvar for å gi studentene et godt begrepsapparat på undervisningsspråket. De fleste som utdannes ved NHH må forholde seg til norsk og engelsk, både under studiene og når de kommer ut i jobb. Hvordan kan NHH forberede studentene best mulig?

Frem til nå har undervisningen på de obligatoriske kursene på bachelorstudiet foregått på norsk. I høst introduserer vi imidlertid et obligatorisk bachelorkurs på engelsk for første gang.

- Siden halvparten av bachelorstudentene våre reiser på utveksling, er de allerede vant til undervisning på engelsk. For mange blir dermed ikke overgangen så stor, sier prorektor Sunniva Whittaker. Det er hun som har ansvar for internasjonalisering på NHH.

- Det blir spennende å se hvordan de norske bachelorstudentene opplever å få undervisning på engelsk her på NHH, sier Sunniva.

På masterstudiene foregår omtrent 70 prosent av undervisningen på engelsk, og på PhD-nivå er alt på engelsk. Hvordan kan vi ivareta det norske fagspråket i disse studieprogrammene?

Rustet for arbeidslivet?

Tidligere studenter og et knippe bedrifter får også tilsendt hver sin spørreundersøkelse. Vi spør to kull tidligere studenter om de opplever at utdanningen deres har rustet dem godt nok til arbeidslivet: Er de gode nok i engelsk og i norsk til å bruke det i jobbsammenheng? Har de et godt nok begrepsapparat på begge språk?

Arbeidsgivere får det samme spørsmålet: Har kandidatene fra NHH nok kompetanse i engelsk og i norsk til å bruke det i ulike kommunikasjonssituasjoner, muntlig og skriftlig?

- Spørreundersøkelsene skal gi oss et bilde av status i dag, av hvordan vi faktisk bruker engelsk og norsk innenfor de ulike områdene av virksomheten.

Sunniva Whittaker, prorektor og dekan for internasjonalisering

Ulike innfallsvinkler

Vi spør de som underviser studentene, vi spør studenter på ulike nivåer mens de studerer, vi spør arbeidsgivere og vi spør tidligere studenter som har vært i arbeidslivet i henholdsvis tre og ti år.

- Ved å spørre såpass bredt håper vi å fange opp flest mulig erfaringer som kan hjelpe oss til å ta det nasjonale ansvaret vi har på alvor, forklarer Sunniva Whittaker.

Formålstjenlig fordeling

- Jeg håper at alle tar seg tid til å svare på undersøkelsene slik at vi får samlet inn et mest mulig komplett datagrunnlag, oppfordrer prorektoren.  

- Spørreundersøkelsene skal gi oss et bilde av status i dag, av hvordan vi faktisk bruker engelsk og norsk innenfor de ulike områdene av virksomheten. Prosjektet gis oss en god anledning til å reflektere rundt hvordan vi synes fordelingen mellom norsk og engelsk bør være i de ulike kommunikasjonssituasjonene ved NHH, sier Sunniva og utdyper:

- Vi har en økende andel vitenskapelig ansatte med internasjonal bakgrunn ved NHH, og vi ønsker å tiltrekke oss flere internasjonale studenter. Mye har skjedd på høyskolen siden styret vedtok de språkpolitiske retningslinjene våre i 2010. Nå er det på tide å se på om de språkpolitiske retningslinjene er tilpasset dagens og morgendagens virksomhet ved NHH.

Modell for sektoren

På bakgrunn av datagrunnlaget som undersøkelsen gir oss og refleksjon rundt det, skal NHH på oppdrag fra Språkrådet utvikle en modell for formålstjenlig fordeling av engelsk og norsk i universitets- og høyskolesektoren i Norge.

Undersøkelsen er del av et prosjekt som kartlegger bruken av engelsk versus lokalt språk i universitets- og høyskolesektoren i de nordiske landene.

- Språket i høyere utdanningssektor er viktig, ikke minst fordi de språkvalgene som gjøres der, får stor innflytelse på språket som brukes i hele det norske arbeids- og næringslivet, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

- Mønsterpraksisprosjektet ved NHH vil gi oss muligheten til å utvikle en metode for hvordan utdanningsinstitusjonene kan gjøre gode og kloke språkvalg. Språkrådet er veldig glade for å ha en så velrennomert og tung vitenskapelig institusjon som NHH som vår samarbeidspartner i dette språkpolitisk svært viktige prosjektet, avslutter Wetås.

Les tidligere sak om prosjektet på Paraplyen (februar 2016): NHH vald som mønsterpraksismodell

Flere interne nyheter