«Se til Bergen» skal bli et begrep

Oversiktsbilde Bergen
Grunntanken bak Innovasjonsbyen Bergen er at sterke akademiske miljøer tiltrekker seg internasjonale forskere, som tiltrekker seg sterke studenter, skriver kronikkforfatterne. Foto: Pixabay.com
Innlegg

9. mai 2017 08:48

(oppdatert: 9. mai 2017 09:01)

«Se til Bergen» skal bli et begrep

Av landets fem store universitetsbyer er det bare Bergen som fremstår uten en definert profil. Bør vi være bekymret?

Skrevet sammen med kommunaldirektør Nina Mevold i Bergen kommune, administrerende direktør Marit Warncke i Bergen Næringsråd og administrerende direktør Anders Haugland i BTO.

Vi mener nei! Men vi bør absolutt gjøre noe med det.

Tromsø har knyttet seg til arktiske utfordringer. Trondheim har blitt teknologihovedstaden, Stavanger oljehovedstaden, og Oslo er hovedstaden. Bergen er så mangt. Vi er for eksempel Norges fremste shippingby, sjømatby, kulturby og reiselivsby. Det er vanskelig å velge, men vi må!

I september 2013 skrev en av oss i et BT-innlegg at Bergen kunne bli som Boston og San Fransisco. Noen smilte av forslaget. Noen pekte på at de var mye større enn oss. Tanken var en visjon om forskningsrevet innovasjon for å støtte næringslivet.

Som representanter for fire store organisasjoner ser vi behovet for forskningsdrevet innovasjon som et virkemiddel for å støtte opp under bergens-energien, og ikke minst for å løse fremtidsutfordringer som demografiutviklingen fører med seg.

Mange er bekymret for at Bergen mister ledende virksomheter. Men at Friele og Rieber er solgt ut, er nesten uvesentlig sett opp mot at verdens største sjømatselskaper har valgt å flytte hovedkontorene sine hit. Det sentrale er at Bergen tiltrekker seg nye virksomheter samt gir grunnlag for etablering av helt nye. Forskningsdrevet innovasjon er en viktig motor dette.

Grunntanken bak Innovasjonsbyen Bergen er at sterke akademiske miljøer tiltrekker seg internasjonale forskere, som tiltrekker seg sterke studenter. Gjennom gode kurser og utdanningsprogrammer vil noen forskere og studenter ønske å starte nye virksomheter basert på sin forskning. Bergen Teknologioverføring (BTO), som eies av de store forsknings- og utdanningsinstitusjonene (UiB, Havforskningsinstituttet, Helse Bergen, NHH og Høgskolen på Vestlandet), har hjulpet flere virksomheter til å se dagens lys – sist ut var børsintroduksjon av BergenBio.

Bergen Næringsråd har jobbet lenge for å legge forholdene til rette for næringsvirksomhet i regionen. Bergen kommune er blant de mest ambisiøse kommunene som ønsker å løse velferdsutfordringens tilbudsproblemer gjennom aktiv forskning for å øke produktiviteten i kommunal tjenesteleveranse.

I tillegg må regionen skape arbeidsplasser som gjør at våre mange gode studenter blir værende i regionen. I sum kan vi skape en selvforsterkende «tipping point-effekt» hvor «se til Bergen» blir et begrep i akademia, politikk og næringsliv.

Et dykk ned i hva som finnes i Bergen, er oppløftende. Vi har en rekke sterke akademiske- og forskningsmiljøer (UiB, NHH, Havforskningen, Chr Michelsen, Nansen, etc). UiB og NHH er rangert høyt på internasjonale rangeringer med en rekke forskere som har vunnet nasjonale og internasjonale priser.

UiB og NHH har siden 2006 uteksaminert nesten 3000 doktorander. Byen er vertskap for om lag 30.000 studenter. Vi har sentrale næringer (shipping, olje & gass, havbruk) og internasjonalt synlige virksomheter (for eksempel Statoil, Marine Harvest, Grieg).

At UiB bygger en helseklynge på Årstavolden, viser handlekraft. Bergen har med andre ord alle ingrediensene som Boston og San Fransisco har, men vi kan styrke oss på koordinering og visjon.

Den gode nyheten er at vi begynner ikke fra null. En rekke ting finnes allerede:

  • NHH og UiB har en signert samarbeidsavtale.
  • NHH har dialog med Medisinsk fakultet om studentutveksling og om utvikling av nye utdanningsprogrammer innen helseledelse.
  • CSI har et forskningsmessig partnerskap med Bergen kommune innen helse og omsorg og finans, innovasjon og eiendom.

Bergen er stor nok til å ha et konglomerat av næringer og fagområder, og liten nok til at det er kort vei mellom mennesker og miljøer. Potensialet i de kommersielle aspektene ved innovasjoner er langt større enn vi hittil har klart å ta ut. Mangfoldet gjør oss også langt bedre posisjonert til å skape ny næring ved kompetanseoverføring mellom våre eksisterende næringer - for eksempel olje og gass til havbruk.

Innlegget ble publisert på bt.no 8. mai.