Engangsavgiften gir renere bilpark

biltrafikk
– Det skal være en annen miljøpolitikk i forurensede byer enn i landet for øvrig. Så om diesel er en brukbar energibærer for transportsektoren, er det fint da om vi får færre dieselbiler i de forurensede byene og relativt flere på landet, sier professor Gunnar S. Eskeland. Foto: wikipedia

Engangsavgiften gir renere bilpark

Norge har gjennom engangsavgiften gått kraftig til verks for å få CO2-slanke biler. Det har resultert i en betydelig renere nybilflåte.

Tekst: Petter Lindheim Reinem

gunnar eskeland
Gunnar S. Eskeland er professor ved Institutt for foretaksøkonomi.

Etter innføringen av engangsavgiften i 2007, har CO2-intensiteten på nybilsalget i Norge sunket kraftig. Mens snittet i 2006 var 178 gram CO2 per kilometer, var tallet i 2011 redusert til 134 gram.

Ny forskning fra NHH viser at omtrent 80 prosent av denne nedgangen skyldes innføringen av engangsavgiften.

Raskere enn i Europa

Engangsavgiften er kort fortalt en avgift på kjøp av nybiler, og den tar en såkalt «feebate»-form. Det innebærer at den funger som en subsidie dersom bilen har en CO2-intensitet lavere enn 95 gCO2/km, og som en avgift dersom utslippene overstiger dette nivået.

Engangsavgiften er i Norge en stor skatt på nybilsalget, ment for å skvise CO2- intensiteten i biler.

Professor Gunnar S. Eskeland

 Avgiften er dessuten progressiv: Satsene øker trinnvis med CO2-intensiteten.  

 – Engangsavgiften er i Norge en stor skatt på nybilsalget, ment for å skvise CO2-intensiteten i biler, sier professor i miljøøkonomi ved NHH, Gunnar Eskeland. Sammen med PhD-stipendiat Shiyu Yan står han bak studien.

«Homo economicus 1 og 2»

Engangsavgiftens skatt på CO2 har etter innføringen i 2007 økt kraftig, og gjør et hopp 1. januar hvert år. Resultatene fra studien viser spesielt to interessante mønstre, mener Eskeland.

Han kaller dem «homo economicus 1 og 2», fra begrepet i økonomifaget som karikerer mennesket som fullstendig rasjonelle og nyttemaksimerende. 

– «Homo economicus 1» refererer til at CO2-intensiteten i nybilsalget raser nedover i takt med at CO2-utslippene i nybilsalget blir dyrere. CO2-innholdet i nybilsalget er på vei nedover i alle land i Europa, men kraftigere i Norge enn de øvrige, og særlig fra 2007.

«Homo economicus 2» refererer til hoppene i grafen når vi følger linjen nedover. De hoppene skjer i november og desember, fordi mange nordmenn kjøper tunge og CO2-intensive biler i disse to månedene, like før engangsavgiften justeres opp (se grafen til høyre).

graf
«Homo economicus 2»: Mange nordmenn kjøper tunge og CO2-intensive biler i årets to siste måneder, like før engangsavgiften justeres opp.

Andre faktorer

Disse «tennene» på grafen viser at engangsavgiftene virker, mener han. Forskerne har brukt en økonometrisk modell for å estimere effektene, og funnet ut at 80 prosent av reduksjonen skyldes engangsavgiften.

– De resterende prosentene skyldes faktorer som for eksempel endringer i inntekt, preferanser og teknologiske forbedringer.

Forskerne har også kvantifisert hvordan endringer i bilpriser gjennom økte avgifter påvirker CO2-intensiteten. De har funnet en såkalt CO2-elastisitet gjennom bilprisene på -0,5.

– Responsen på dette virkemiddelet er at dersom vi vrir på CO2-avgiften i så stor grad at gjennomsnittsprisen på nybil blir 10 prosent dyrere, blir gjennomsnittsbilen fem prosent slankere med tanke på CO2. Her er det altså ikke bilene som forandrer seg, men forbrukernes valg, fremholder Eskeland.

Renere og mindre biler

I studien har forskerne også delt inn biler i segmenter ut ifra størrelse og bruksområde. Når du kjøper en ny bil, kan nemlig reduksjon av CO2-intensiteten foregå på to måter.

Enten ved at du kjøper bil fra et segment med mindre og lettere biler, eller ved å kjøpe renere bil innenfor samme segment. Eksempelvis kan man redusere sitt CO2-utslipp per kilometer ved å bytte fra en SUV til en stasjonsvogn. Alternativt kan du kjøpe en SUV som er mindre og lettere enn den opprinnelige.

Studien finner at bilene i de større og tyngre segmentene mister salg og blir CO2-slankere som følge av engangsavgiften. Bilene i det midterste segmentet blir også CO2-slankere, men mister derimot ikke salg. De slankeste bilene, som småbiler og elbiler, blir ikke særlig CO2-slankere, men salget blant disse bilene øker.

– Mange har ment at når den norske CO2-avgiften virker, så er det først og fremst fordi den vrir bilsammensetningen innenfor segmenter. Men vår modell indikerer faktisk nokså lik arbeidsdeling mellom det å gjøre hvert segment litt slankere, og det at folk skifter mot slankere bilsegmenter, sier Eskeland.

Diesel overtar

I tillegg til dette har engangsavgiften historisk bidratt til å vri bilmarkedet mot dieselbiler. En dieseldrevet bil bidrar til mindre CO2-utslipp per kilometer, og dette har vært med på å øke andelen dieselbiler fra 48 prosent i 2006 til 76 prosent i 2011.

– CO2-avgiften vil nødvendigvis favorisere diesel fremfor bensin. Men nå har vi jo begynt å få mye annen virkemiddelbruk i Norge som prøver å være tøffere på diesel i de forurensede byene. Det var synd at politikerne plutselig bare tenkte på CO2, og dette advarte jeg mot da CO2-avgiften kom, sier Eskeland.

Det var synd at politikerne plutselig bare tenkte på CO2, og dette advarte jeg mot da CO2-avgiften kom.

Professor Gunnar S. Eskeland

– Synd fordi luftkvalitet ble glemt, og synd fordi miljøpolitikken må være strategisk velfundert og avhenger av respekt.

Dieselforbudet

Rabalderet rundt dieselforbudet, på grunn av luftforurensning i Oslo, kan sette spørsmålstegn ved om denne favoriseringen er hensiktsmessig. Men Eskeland mener summen av disse og annen virkemiddelbruk ikke er så verst. 

– Det skal være en annen miljøpolitikk i forurensede byer enn i landet for øvrig. Så om diesel er en brukbar energibærer for transportsektoren, er det fint da om vi får færre dieselbiler i de forurensede byene og relativt flere på landet.

– På samme måte kan de rene el-bilene betjene byene der vi har luftforurensningsproblemer, heller enn vakre øysamfunn.

«Rebound effect»

At bilene blir stadig blir energieffektive som følge av engangsavgiften, er ikke udelt positivt. En mer drivstoffeffektiv bil senker nemlig brukerkostnadene, og vi kan ende opp med en såkalt «rebound effect».

Det innebærer at bilbruken øker som et resultat av høyere drivstoffeffektivitet, eller elektrifisering, nettopp fordi bilen er blitt billigere i drift.

– Vi må også spørre hva som skal påvirke bilbruken. Bilbruk må ikke bli for billig i takt med at engangsavgiften drar ned brukerkostnadene. Vi kan bruke supplerende virkemidler som bomring for å stramme til bilbruken i byene.

Eskeland mener at plassproblemer i byene betyr at veibruk må koste. Dette innebærer at også elbiler må betale for seg. Men det er ikke åpenbart at man kan gjøre det dyrere å kjøre bil på bygdene uten at det svir mer en det koster.

–  I byene kan jo kollektivtransport være et alternativ som de ikke har på bygdene. Det betyr at vi kan dra til mer i byene enn vi gjør i bygdene, sier professoren.

Norge er et lite og rikt land i verden, så hvis vi gjør noe som er veldig dyrt, og resten av verden får lov å lære av det, så er jo det hyggelig.

Professor Gunnar S. Eskeland

Et dyrt virkemiddel

At virkemiddelet er dyrt, er ikke til å komme utenom. Eskeland mener utslippsreduksjonene koster i gjennomsnitt rundt 3000 til 10 000 kroner per tonn CO2, som tilsvarer hundre ganger kvoteprisen i Europa og ti ganger så mye som CO2-ens anslåtte klimakostnad.

Men han legger til et mer optimistisk syn på de høye kostnadene.

– Norge er et lite og rikt land i verden, så hvis vi gjør noe som er veldig dyrt, og resten av verden får lov å lære av det, så er jo det hyggelig. Og det kan hende at vi er med på å drive en teknologisk utvikling. Men isolert sett er dette faktisk veldig dyrt, avslutter Gunnar Eskeland.

Les Forskningsnytt fra NHH

Publisert: 16. februar 2017 10:31, oppdatert: 16. februar 2017 11:09