NHH midt i en politisk storm i USA

donald trump
Donald Trump vil militarisere lokalt amerikansk politi, og som støtte for planen bruker Justisdepartementet i USA en fersk studie som har undersøkt effektene av militarisering. Denne studien er det NHH-forsker Evelina Gavrilova-Zoutman som står bak. Dermed har hun havnet midt i en politisk storm. Debatten raser på nettsiden til Washington Post. Foto: wikimedia.org

NHH midt i en politisk storm i USA

Donald Trump vil forsyne amerikansk politi med militærvåpen for å slå ned på kriminalitet. Han mener det har positiv effekt og viser til en ny NHH-studie. Debatten raser i Washington Post.

Tekst: Sigrid Folkestad

President Donald Trump planlegger å gjeninnføre et program som overfører overskuddsvåpen, kjøretøy og annet utstyr fra landets militære til statlig og lokalt politi. Dermed blåser han nytt liv i et omstridt program som Obama la store begrensninger på i 2014.

Evelina Gavrilova-Zoutman
Evelina Gavrilova-Zoutman, Institutt for foretaksøkonomi, NHH.

Justisdepartementet

Debatten om militarisering av det amerikanske politiet har rast i USA i kjølvannet av opptøyene i Ferguson, Missouri, i 2014. Pansrede kjøretøy og politimenn i militær oppkledning med militære våpen ble satt inn for å håndtere store protester og folkemengder, og tv-bildene fra den lille forstadsbyen kunne til tider minne om en krigssone.

Trumps beslutning om å gjeninnføre militarisering av politiet er svært kontroversiell.

Det er tidligere gjort lite forskning på om det bidrar til å redusere kriminaliteten, men da Justisdepartementet i USA skulle utarbeide bakgrunnsmateriale for vedtaket, fant de to nye studier som har undersøkt effektene av militarisering. Det skriver Washington Post (27. august 2017).

Foretaksforsker står bak

Den ene studien som myndighetene bruker som «bevis» på at militarisering reduserer kriminalitet, er av NHH-forsker Evelina Gavrilova-Zoutman og Vincenzo Bove (University of Warwick). Gavrilova-Zoutman er postdoktor ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH.

Hun er knyttet til Norwegian Centre for Taxation (NoCet), et nasjonalt senter for skatteforskning ved NHH.

Forskeren er ikke imponert over måten Trump-administrasjonen bruker studiene på.

– Dette er ikke veldig presist, sier Gavrilova-Zoutman.

Denne uken har flere amerikanske medier fulgt opp historien om misbruk av studiene.

Academics Say Administration Mischaracterized Findings on Police Use of Military Gear

(Wall Street Journal)

Military kit cuts crime: But air-conditioners seem to help more than guns

The Economist

I hennes vitenskapelige artikkel Police Officer on the Frontline or a Soldier? The Effect of Police Militarization on Crime finner de en nedgang i det de kaller «påvirkelig» kriminalitet. De som lar seg avskrekke av politiets synlighet, som følge av overføringene. Antall ran, overfall, tyveri og biltyveri synker som følge av utstyret som overføres, mens antallet mord endres ikke

ikke våpen som bidrar

Totalt gikk den gjennomsnittlige krim-raten ned 0,24 prosent som følge av overføringene i den observerte perioden. Men det er ikke våpen som gir utslaget.

– Kategorien «våpen», som inneholder skytevåpen, ammunisjon og sprengstoff har til sammen ingen signifikant effekt på kriminaliteten, sier hun.

Den positive effekten av militariseringen kan i stor grad forklares med at lokalt politi har manglet mye av utstyret som har kommer fra militære overskuddslagre, ikke at de får tilgang på tyngre skyts, mener forskerne. Overføringene av ulike typer utstyr gjør at politifolk kan gjøre jobben bedre, enklere og raskere.

rammer tillitsforholdet

Hun mener det militæret utstyret gir politiet muligheten til å fremstå som mektigere ovenfor sivilbefolkningen, noe som kan virke avskrekke på potensielle lovbrytere. Dette, mener Gavrilova-Zoutman, støttes av at det er den påvirkelige kriminaliteten som går ned, slik som ran og tyveri, mens antallet mord ikke påvirkes.

Gavrilova-Zoutman mener den avskrekkende effekten ikke er uproblematisk.

– Ferguson viser at en ikke bare skremmer de kriminelle, men også innbyggerne de skal beskytte. Dette kan skape en større distanse mellom politiet og befolkningen, som kan ramme tillitsforholdet.

 Les Forskningsnytt

Publisert: 30. august 2017 14:37