Korrupsjonssaker strander i skatteparadis
Korrupsjonsetterforskningen av Kongsberg i Romania ble redusert til en svindeltiltale mot en leder. Saken viser at korrupsjonsreglene kommer til kort.
Tirsdag startet rettssaken i Kongsbergssaken, saken som startet med at Økokrim etterforsket Kongsberg Gruppen og Kongsberg Defense & Aerospace for korrupsjon i forbindelse med salg av forsvarsmateriell til Romania.
Siktelsen mot foretaket ble henlagt i mangel på bevis. Saken som starter tirsdag handler om selskapets tidligere salgssjef for Øst-Europa, og hvordan han administrerte en rekke utbetalinger til små ukjente selskaper med skjulte eiere, uten at det er klart hva Kongsberg Gruppen fikk tilbake.
Den tidligere salgssjefen er tiltalt for å ha tappetselskapet for så mye som 180 millioner kroner. Dette kan være en av Norges største svindelsaker.
Fant kun indisier på korrupsjon
Det pussige i saken er at tiltalte selv ser ut til å sitte igjen med en svært liten del av pengene. Økokrim vet at overføringene henger sammen med salg til Romania, men der stopper tråden. Økokrim vet ikke hvem som kontrollerer skatteparadis-selskapene og hvordan pengene er brukt. De kan ha gått hvor som helst.
Det vi har av fakta i saken passer med mønster vi kjenner fra internasjonale korrupsjonssaker. Ingenting i tiltalen motsier at Kongsberg Gruppens kontrakter i Romania kan ha blitt signert fordi beslutningstakere på høyt nivå i landet mottok bestikkelser. Det lille beløpet tiltalte selv ser ut til å ha sittet igjen med kan ha vært kompensasjon for håndtering av ulovlige transaksjoner.
Selskapets tidligere ledelse og/eller styre fikk transaksjonene etterforsket av privat-granskere, men ifølge mediekilder ble saken ikke tatt opp med Økokrim fordi granskerne kun fant indisier på korrupsjon og fordi saken stoppet med skatteparadisene. En tynnere forklaring kan vel knapt tenkes.
Kanskje var det slik at salgssjefen alene var ansvarlig for transaksjonene og kamuflerte dem så bra at hverken revisorer, ledelse eller styremedlemmer oppfattet noe som helst.
Korrupsjonsrisiko var innlysende
At selskapet ikke så grunn til å anmelde tiltaltes omfattende tapping da transaksjonene ble kjent for dem, indikerer likevel at dets ledelse enten tolererte omfattende sløsing med selskapets verdier, eller ønsket å unngå oppmerksomhet rundt transaksjonene.
At det var korrupsjonsrisiko forbundet med salget må ha vært innlysende for dem alle. Romania har slitt med korrupsjon på politisk nivå i årevis. Forsvarssektoren er blant de mest utsatte i land der slike problemer er utbredt. Koblingen mellom statsledere og våpenhandel er dokumentert for eksempel av Andrew Feinstein med bok -og filmaktuelle Shadow World, men var godt kjent også da Kongsberggruppen ville inn i Romania.
Er det så slik at også selskapet skulle ha vært tiltalt, og ikke bare den tidligere salgssjefen? Nei; vernet om rettssikkerheten er og skal være sterkt. Er det ikke bevis på kriminelle handlinger, skal det heller ikke bli noen sak. Selskapet er strafferettslig uskyldig til det motsatte er bevist. Mine spekulasjoner ovenfor er ikke annet enn dem som startet Økokrims etterforskning av saken.
Staten eier 50 prosent
Betyr det at selskapet handlet klanderfritt? Nei; ikke slik jeg ser det. Alvorlige korrupsjonsmistanker mot foretak burde ikke være kun et spørsmål om strafferettslig skyld. Kanskje burde vi innføre regler av den typen Storbritannia har, som gjør at foretak kan holdes ansvarlig for å ha sviktet i å hindre overføringer av den typen det handler om her. I alle fall, det er mulig å ta i bruk flere typer reguleringer for å beskytte markeder mot korrupsjon og bedriftseiere mot tap.
Har det noe å si at Kongsberg Gruppen er 50 prosent statlig eid? Det gjør gjerne saken mer betent for folk flest, men betyr ingenting for spørsmål om rett og galt i saken. Reglene er de samme uavhengig av hvem som eier et selskap. I noen land ville imidlertid statlig eierskap kunne gi et foretak beskyttelse mot (statlig) etterforskning av korrupsjon.
Problem med finansielt hemmelighold
Det virkelige problemet er finansielt hemmelighold. Saken forteller oss at norske børsnoterte selskaper kan overføre store beløp til selskaper ingen vet hvem eier. Mottakeren kan like gjerne være en norsk som en utenlandsk minister – eller en hvitvasker, en våpenhandler eller en terrorist. Det problemet som stoppet etterforskningen, handler også om politikk og sikkerhet så vel som tapte verdier og unndratt skatt.
Det positive ved saken mot Kongsberg Gruppens tidligere salgssjef, er at den understreker lederes og foretaks ansvar for å operere innenfor spillereglene. Blir tiltalte funnet skyldig gir saken en rettslig reaksjon mot en som har initiert, administrert og signert ulovlige avtaler. For de fleste foretak er det positivt hvis slike saker fremmer rettferdig konkurranse - og øker avkastningen på egne investeringer i solide compliance systemer.
Kronikken ble først publisert på E24.no 29. august.