Vinneren tar alt

sykkel ill

23. juni 2016 16:29

Vinneren tar alt

Gode prestasjoner i lagsykling er helt avhengig av utøvernes samhold, etablerte normer og involvering i beslutningene, viser ny studie.

«Du kommer til å dø for en av lagkameratene dine, og ingen [medier] vil skrive om det etterpå. For å få til [en slik holdning] må det være en enhetlig gruppe», sier en av syklistene som forskere ved NHH har intervjuet.

I sykling kan en ikke vinne rittet uten et toppet lag, men nærmest all ære og berømmelse går til den ene som vinner rittet på vegne av hele lagets innsats.

Laget foran egen gevinst

Å sykle knallharde lagkonkurranser som Tour De France kan by på en type problemer som er velkjente også for andre former for gruppearbeid.

Therese Sverdrup.
Førsteamanuensis Therese Sverdrup, Institutt for strategi og ledelse, NHH. Foto: Siv Dolmen

Professor Vidar Schei og førsteamanuensis Therese Sverdrup fra Institutt for strategi og ledelse ved NHH har sammen med tidligere masterstudent Katrine Netland undersøkt hva som skal til for at hele laget gir alt, selv om de må sette gruppens suksess fremfor egen gevinst .

For å kaste lys over spenningen mellom individuelle og kollektive mål har forskerne gjort dybdeintervjuer med både utøvere og sportslige ledere. Svarene viser helt tydelig at samarbeidet er viktig, men det kan også være svært vanskelig.

En av respondentene sier følgende:

«Sykling er en lagsport der alle på laget har forskjellige oppgaver. For å vinne er hver og en av oss fullstendig avhengig av at laget jobber sammen.»

Vinneren får alt

Behovet for å samarbeide utfordres imidlertid av at vinneren får all oppmerksomheten.
Hvis du blir nummer to, har du faktisk tapt, fordi vinneren får all oppmerksomheten, sier en.

Ettersom en ikke får poeng for å hjelpe, synes ikke resultatene i statistikken heller.

«Medier kan ofte spørre seg hvorfor ’han’ er på det laget, han som ikke har noen resultater. Det kan være ganske smertefullt når du har gjort en stor innsats for laget», sier en annen.

Det fremheves at laget er helt avhengig av å ha pro-sosiale ryttere. De som ikke «sykler for laget», men for seg selv, kan skape splittelse og frustrasjon.

Vidar Schei
Professor Vidar Schei, Institutt for strategi og ledelse, NHH.

Lagånd

– Vi ser hvor viktig det er å avklare forventninger og uskrevne regler i et samarbeid. Spesielt fra oppstarten, men også underveis for å vite om disse forventningene opprettholdes eller brytes, sier professor Vidar Schei.

For kunne å analysere dynamikken i gruppene tar forskerne utgangspunkt i tre sentrale mekanismer som påvirker adferd: sosiale mekanismer, autoritære mekanismer og belønningsmekanismer.

Sosiale mekanismer påvirker gjennom normer i gruppen, for eksempel ved at det forventes gjengjeldelse for en handling. Hvis normene blir brutt, kan en vente sanksjoner fra resten av gruppen. Autoritære mekanismer påvirker direkte gjennom instruksjoner og regler, mens belønningsmekanismer virker gjennom etablerte incentiver, der den enkelte vil prestere for å oppnå disse.

Kontroll og belønning

Gjennom intervjuene finner forskerne at både autoritær kontroll og belønningsmekanismer brukes for å fremme samarbeid, men at disse ikke er like virkningsfulle som sosiale mekanismer.

– Sosiale normer slår kraftigere gjennom fordi de er linket mer opp mot indre motivasjon. Normene er flytende og kan derfor forandres i takt med utviklingen i relasjoner, sier Therese Sverdrup.

Dermed er de både sterkere og mer fleksible enn de andre mekanismene, mener hun.

Tre pilarer

Forskerne deler de sosiale mekanismene inn i tre hovedprinsipper:

  • Involvering
  • Samhold
  • Den psykologiske kontrakten

Involvering av utøverne gir bedre beslutninger, siden rytterne eksempelvis vet best selv hvor god form de er i. Om alle er med på å definere regler, mål og en visjon som skal følges, gir det eierskap og ansvarsfølelse. Samhold i gruppen fremheves som spesielt viktig for at alle skal trekke i samme retning, og ofre sin egen mulige gevinst.

«Det er lettere å hjelpe en venn enn en kollega», sier en respondent.

For å øke samholdet arrangerer lagene vanlige lagbyggingsøvelser, men har også møter der de tar personlighetstester, kartlegger personlighetstyper og snakker om kommunikasjon. Målet er å forstå hverandre bedre – hvorfor hver og en sier og handler som han gjør.

Kontrakten

En tredje viktig faktor er den psykologiske kontrakten som dannes mellom utøverne. Kontrakten kan inneholde en ansvarsfølelse for lagmedlemmene, for eksempel til å gi alt for å hjelpe en som er i posisjon til å gjøre det bra.

Bryter noen den psykologiske kontrakten, kan det bli et stort problem.

«Hvis en person er lojal, har jeg ikke noe problem med å ofre meg for ham, siden jeg vet at situasjonen kan snu en annen gang. Hvis han ikke er lojal, blir det verre», sier en.

«Hvis den psykologiske kontrakten virker, skaper det en utrolig styrke og gode resultater», sier en annen.

Study of cycling teams

Artikkelen «The Winner Takes All – A Qualitative Study of Cooperation on Cycling Teams» av Katrine O. Netland, tidligere masterstudent ved NHH, Vidar Schei og Therese E. Sverdrup, begge fra Institutt for strategi og ledelse ved NHH.

Norsk arbeidsliv er, sammenlignet med mange utenlandske, kjennetegnet av en flat struktur og kommer dermed godt ut i denne sammenhengen. Men også her kan det være konflikt mellom et tydelig ideal om personlig suksess og behovet for lagarbeid.

Kan undergrave teamarbeid

– Bedrifter legger opp til personlig suksess gjennom bonus- og karakterordninger. Dette kan ofte undergrave teamarbeid og samarbeid, og spesielt delingen av kunnskap kan bli skadelidende, sier Schei.

Forskerne understreker imidlertid at det også følger med utfordringer ved å vektlegge de sosiale mekanismene.

– Det kan oppstå misforståelser og brudd, fordi mekanismene kan være vanskelig å snakke om og å sette ord på. Aktørene må forstå mekanismene, og lederen må følge med i utviklingen av mekanismene for å håndtere eventuelle brudd. For noen er det kanskje lettere å forholde seg til det autoritære, fordi det er avklart hva som er forventet, sier Sverdrup avslutningsvis.

Tekst: Bendik Støren. Artikkelen er hentet fra NHH Bulletin nr. 2 2015.