På topp etter konkurser
En av tre amerikanske toppledere fortsetter på samme nivå etter at selskapene de ledet er drevet til konkurs. Det er mulig at aksepten for å mislykkes er større i USA enn i Norge, mener finansprofessor Karin S. Thorburn.
Hvordan blir konsernsjefer personlig rammet av konkurser i selskapene de har ledet?
I artikkelen «How Costly is Corporate Bankruptcy for the CEO?» gir Karin S. Thorburn ett av de første systematiske estimater over hva konsernsjefer personlig taper på selskapskonkurser i USA.
Studien er gjort i samarbeid med professor B. Espen Eckbo fra Tuck School of Business at Dartmouth College i USA, som også er Professor II ved NHH, og førsteamanuensis Wei Wang, Smith School of Business at Queen’s University i Canada.
Artikkelen er publisert i siste utgave av prestisjetidsskriftet Journal of Financial Economics (se referanse).
Personlig tap etter konkurs
Når en toppleder driver et stort børsnotert selskap til konkurs, skulle en tro at ryktet og privatøkonomien fikk en solid knekk. Realiteten er at en tredjedel fortsetter som konsernledere, med like høy total lønn.
– De fortsetter for fullt i en toppstilling, enten hos en helt ny arbeidsgiver eller i det opprinnelige og nå restrukturerte selskapet. Dette er betydelig flere enn tidligere studier har funnet, sier professor Karin S. Thorburn.
For denne gruppen toppsjefer er det ingen endringer i den totale kompensasjonen, altså summen av lønn, bonus og aksjer/opsjoner. Det ser ut som om deres rykte og verdi på arbeidsmarkedet ikke rammes av konkursen.
– Er funnene overraskende på noen måte?
– Ja, andelen som gjør det bra er mye høyere enn ventet. En tidligere studie fra 1980-tallet har funnet at ingen får fortsette i en topplederposisjon etter en konkurs. Det er mulig att aksepten for å mislykkes har blitt større i USA sedan den tiden. Eller så er det fordi vi har mye bedre data som gjør det mulig nå for å følge deres fortsatte karriere.
Overføres på Norge
Den meste av karriere informasjonen er fra åpne kilder på internett, for eksempel LinkedIn, og det hadde en ikke tilgang til tidligere.
– Kan du overføre disse funnene på Norge og hvordan norske toppledere påvirkes av konkurser?
– Det er ikke enkelt å uttale seg om norske forhold utfra amerikanske data. Generelt virker det som om aksepten for å mislykkes kan være større i USA enn i Norge, sier Thorburn.
Dalende rykte?
En kunne forventet at ryktet ville dale etter en konkurs og at mange ville slite med å få ny jobb og beholde inntektsnivået, mener hun.
– På den ene siden bærer CEO-en hovedansvaret for at selskapet går i konkurs. Konkursmeldingen kunne kanskje ha vært unngått dersom sjefen hadde klart å forbedre lønnsomheten og redusere gjelden eller på andre måter reorganisert kravene mot selskapet slik at det slapp å møte i rettssalen.
På den andre siden, sier Thorburn, vil toppsjefene som har vært gjennom en konkurs få verdifull erfaring fra krisehåndteringen. Videre kan også konkursen være et resultat av faktorer utenfor lederens kontroll – som at prisen på råvarer stiger så mye at bedriftens produkt ikke lengre er like attraktiv.
– Spørsmålet vi analyserer er hvilken innvirkning disse motstridende effektene har for topplederes gode navn og rykte og hvordan det slår ut i arbeidsmarkedet for toppsjefene.
For den andre 2/3-gruppen toppledere er situasjonen verre. De må ut av det gamle selskapet og mange finner tilsynelatende ikke nye toppstillinger. De blir værende i jobber som konsulenter eller styremedlemmer, eller velger helt enkelt å pensjonere seg.
tapet frem til pensjonsalder
Det er disse ledere som taper penger i form av lavere inntekter jamført med tidligere lønnsnivå.
– De får ett totalt tap på cirka 60 millioner kroner (2009-verdi) målt fra konkursen frem til 65 års alder, motsvarende nær fem årsinntekter. I tillegg får vedkommende et betydelig tap på egne aksjer i selskapet, noe som i genomsnitt beløper seg til 70 millioner kroner.
CEO-er med lang karriere i det samme selskapet lider størst tap. En mulig tolkning, mener forskerne, er at disse i høyere grad blir holdt ansvarlige for konkursen.
Føre til uheldig risikoaversjon
Konkurser gir store økonomiske og følelsesmessige tap for alle ansatte i et selskap, men det er spesielt kostnadene for toppsjefene som interesserer finansforsker Thorburn.
– Høye forventede personlige kostnader ved selskapskonkurs kan føre til at en risikoavers toppleder vegrer seg for å ta prosjekter som er verdifulle for aksjonærene men som har stor nedsiderisiko.
Denne muligheten kan ses på som en form for agentkostnad som følge av at bedriften finansierer seg med gjeld, mener Thorburn.
– Våre resultater viser at denne type agentkostnader kanskje er mindre enn tidligere antatt.