Algoritmemannen
Da Jan Erik Meidell (47) kom i pressens søkelys i 2010, hadde to tradere funnet et hull i algoritmen han hadde vært med å utvikle for tradingselskapet Timber Hill. Denne våren disputerer han ved NHH.
– Koss kan du lura folk, spør Jan Erik Meidell høyt og tydelig på stavangerdialekt på telefon fra et hotellrom i Kiev, Ukraina. Han er på jobbreise.
To luringer
Meidell kommenterer her det som skjedde da to luringer i 2007 hadde løst koden på Timber Hills algoritme og dermed tjener noen tusen på bekostning av Timber. De ble trukket for retten og i første runde, dømt. Meidell selv ble aldri gretten på grunn av dette. Han var med på leken og tålte steken, som han sier.
– Du kan ikke legge begrensninger på folk som vil handel på børs. Det er fullstendig motstridende. Hele ideen med børs er at det et fritt marked. Børsen må sette opp reglene. Hvis du holder deg til reglene, kan du ikke bli straffet.
Meidell er i dag ikke bare PhD-kandidat ved NHH, men han er også, eller kanskje først og fremst, daglig leder i oppstartselskapet SmartSeal, som har administrasjonen i Lausanne, Sveits. Her bor også Meidell, som stadig er på reisefot, og som hans far i Stavanger sier, «skal du klare å få tak i ham, er det kanskje like greit å prøve på Skype en gang i løpet av kvelden». Han reiser verden rundt for å promotere SmartSeal-produktet, en nyutviklet sportskork for drikkeflasker.
«Fantastisk dumt»
Den travle 47-åringen har samme syn på rettssaken i dag, som den gangen algoritmen hans ble gjenstand for debatt både i domstolene og i pressen, bare omtalt som «robotsaken» i utallige presseoppslag.
«Jøss, ble de dømt? Det er fascinerende. Det er helt fantastisk dumt», sa Jan Erik Meidell til Dagens Næringsliv i oktober 2010.
Da hadde de to traderne blitt dømt for markedsmanipulasjon etter å ha gjort handler rettet mot aksjeroboten til Timber Hill. Dommen fra Oslo tingrett lød på hhv. 90 og 120 dager. Saken gikk til Høyesterett, som etter at forsvaret innkalte Meidell som fagkyndig vitne avviste at de to hadde gjort noe ulovlig.
Ledende på algoritmehandel
– Kan alle lage sine egne algoritmer, eller er dette helt annerledes enn for ti år siden?
– Du må ha en strategi som er god, og der skorter det for mange. Programmering kan bare gjøre det raskere, men handelsstrategien må være lukrativ i utgangspunktet. Det som ligger i bunn er en eller annen form for utredning som du beregner bevegelsene utfra. Stikkord som statistiske fordelinger, kalmanfiltre og GARCH-modeller er sentrale. Hver gang du gjør handel, får du det opp på datamaskinen din, der du har et program som du lager selv eller kjøper, som holder styr på verdipapirene dine. Programmeringen er ikke så vanskelig. Det er en veldig, veldig enkel form.
Meidell gikk ut fra videregående på St. Olav i Stavanger i 1988 og dro til Sveits for å studere økonomi og lære seg både tysk, fransk og russisk flytende.
– Det som skjedde var følgende: Da jeg var nyutdannet i 1993, hadde Timber Hill blitt et ledende selskap på algoritmehandel. De hadde nettopp åpnet i Sveits. En av amerikanerne som startet opp selskapet hadde en med seg en ansatt fra begynnelsen av. Deretter kom jeg inn som Timbers nummer tre. Jeg fikk veldig mye ansvar fra begynnelsen av. Mye av jobben gikk ut på å utvikle og kontinuerlig forbedre en stor algoritme.
Han jobbet flere år i Timber Hill og Interactive Brokers. Neste arbeidsgiver var Stafford Trading, et HFT-firma (spesialisert på høyfrekvent handel) fra Chicago hvor han i to år satt sammen med en matematiker og programmerer og bygget nok en HTF-trading plattform.
Børser over hele verden
– I 2000 startet vi et selskap i Sveits og bygget enda en HFT-plattform, som ble solgt til en handelsbank noen år senere. Samtidig var jeg market-maker og senere daglig leder for en fondsmegler med rundt 12 milliarder CHF i omsetning, hvorav 98 prosent kom fra HTF handel og kun to prosent fra tradisjonelle kunder.
Meidell har drevet som market-maker på HFT plattformer i 12 år og er registrert både på derivatbørsen Eurex i Frankfurt, Soffex i Sveits og tidligere EOE/ASE i Amsterdam. Han har handlet opsjoner, warrants, aksjer og valuta på børsen i Holland, Spania, Frankrike, engelske LIFFE, sveitsiske Soffex, Oslo Børs, Belgia, Nymex i New York og CBOE/CBOT i Chicago (commodity futures).
– Hvorfor sluttet du i bransjen?
– Jeg var lei av finans. Åpningstidene på børsene hadde begynt å bli lenger og lenger, og jeg ville ikke sitte bak dataskjermer hele tiden. I den siste jobben jeg hadde var jeg daglig leder i et veldig spesialisert fondsmeglingsselskap. Vi omsatte for 50-60 milliarder kroner i året, med veldig små marginer.
Kjapp i hodet
– Hvordan vil du beskrive det å jobbe i disse selskapene?
– Du må være kjapp i hodet, god i hoderegning, intuitiv og i stand til å ta beslutninger veldig raskt, basert på usikkerhet.
– Du må også takle mye stress, sier Meidell.
– Sjokkartet stress eller stress jevnt over?
– Begge deler. I en perioder har jeg valgt vekk fast lønn mot større bonuser. Hadde jeg en dårlig trading-dag og ting gikk imot meg, og jeg tapte mye penger, måtte jeg takle det og allikevel tenke klart.
– Må du være veldig glad i penger?
– Nei, nei. Overhodet ikke. Jeg har alltid vært veldig interessert i børs og handel, ikke fordi jeg ville bli så fantastisk rik, men jeg er bare fascinert av hva som er systematikken bak prisbevegelsene. Kombinert med en god dose interesse for programmering.
– Men en kan antakelig tjene godt i denne type jobber i Sveits, det er jo mye penger i omløp?
– Ka e spørsmålet? Spør du hva jeg tjente, er det det du spør om? Meidell ler godt.
Et godt meidellsk inntektsår ville plassert ham i gruppen «Norges usynlige overklasse, de nest rikeste», som både Morgenbladet og E24 har skrevet om. Altså, de med inntekt på - og godt over - fem millioner kroner.
Doktoravhandlingen
Meidell ble en ekspert på aksjeroboter, men det er likevel ikke dette som er forskningstema i hans doktoravhandling, avlagt ved Institutt for samfunnsøkonomi. Han har skrevet om den industrielle revolusjon. Han måler yrkesendringer i den engelske og walisiske befolkning i løpet av denne perioden.
– Det er faktisk en logisk sammenheng mellom avhandlingen og utvikling av algoritmer. Det er statistikk og fordelingskurver som interesserer og fascinerer meg i robothandel, da jeg mener at dette er hvor fremtidig utvikling vil gå. Inngangsporten til algoritmehandel er statistikk. I avhandlingen er det mye statistikk som ikke er synlig på overflaten, men her ligge utallige regresjoner og veldig mye testing bak.
Artig, men et blodslit
Meidell er gift, har fire barn, en katt og et hus. Men, sier han, det går fint å kombinere med jobben.
– Jeg har aldri tenkt så mye på det. Jeg er nok født med en god dose energi og et veldig godt humør. Jeg trener uten at det blir ekstremt og tar et glass på fest, men ikke så mye mer enn det. Jeg føler jeg har en fin balanse, hvis du skjønner hva jeg mener? Og jeg har i mange år vært min egen sjef og alltid likt det jeg har jobbet med. Det tror jeg er avgjørende.
– Utelukker du børs og aksjehandel i fremtiden?
– Nei, absolutt ikke. Men nå holder jeg på å bygge opp dette selskapet, og det kommer jeg til å fortsette med en stund til, med det blodslitet det innebærer. Generelt er oppstartselskaper vanskelig å få til og dermed en utfordring jeg liker. Jeg tipper at cirka 90 prosent dør. Du kjemper mot verden.
Meidell er trygg på at produktet holder, men de konkurrerer mot selskaper med flere tusen ansatte som har kunder som Nestlé, Coca Cola og Pepsi. Å komme inn på dette markedet krever svært god strategi og mye kapital.
– Jeg er rimelig sikker på at vi klarer butikk av det, men det er ikke lett. Du skal takle veldig mange nederlag på veien, men det er jeg jo vant til.